Magnus Brostrup Landstad – kirkebyggenes redningsmann
Presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) var en av 1800-tallets store kulturpersonligheter. Hans virke hadde langt større omfang enn folkevisene (1853) og salmeboka (1869). Han var også en foregangsmann for vern av fortidsminner, bl.a. gamle kirkebygg. Uten Landstad ville Gamle Aker kirke ha blitt revet.
Møt
Ørnulf Hodne
Dr. philos. Ørnulf Hodne er en av våre fremste folke- minnegranskere. Han har utgitt et imponerende antall bøker om folketro og tradisjoner. I de siste årene har han arbeidet med Landstads skrifter.
Den 1. februar 1999 la biskop Rosemarie Köhn frem sin beslutning om at Siri Sunde kunne gjenoppta stillingen som kapellan i Nordre Land prestegjeld, selv om Kirkemøtet hadde sagt nei til at personer i partnerskap kunne inneha vigslede stillinger. Siri Sunde ble dermed den første åpent lesbiske presten som inngikk partnerskap og fikk beholde stillingen i Den norske kirke.
Møt
Siri Sunde
Siri Sunde er filolog og teolog. Hun var kateket (1983–1990) og prest (1995–2020), med unntak av perioden 28. juni 1997 til 1. februar 1999 da hun var permittert etter å ha inngått partnerskap med Eleanor Brenna.
Tveten menighet blei til i 1965. Helt fra begynnelsen av var det snakk om å bygge ei ny kirke. Men plasseringa var uvisst, det var heller ikke klart om menigheta skulle deles enda en gang. – I 1975 blei Tveten kirke vigsla, på Haugerud. Og først to år seinere heter både kirka og menigheta Haugerud. Hva var diskusjonene? Hvilke idealer for kirkebygget blei fronta? Og kan dette relateres til aktuelle diskusjoner om fornya bruk av kirkebygg?
Møt
Carsten Schuerhoff
Carsten Schuerhoff har vært prest i Haugerud kirke i vel 12 år. Han er nå forsker tilknytta KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Haslekoret har et bredt repertoar, og under konserten får vi høre et fint knippe med sanger innenfor sjangeren gospel, soul og pop – både tradisjonelle sanger, men også nyere originalskrevne sanger innenfor disse sjangerne. Koret har med seg musikere på trommer og bass.
Møt
Randi E. Rosendahl
Randi E. Rosendahl er pianist, pedagog og folkemusiker. Hun leder koret og arbeider som organist i Hasle menighet.
Årsmøte. Kaffepause med samtale. Liturgisk avslutning.
Einar Solbu: Norsk kirkemusikk – et solid, men sårbart byggverk
Årets siste medlemsmøte ble avholdt i Østre Aker kirke 26.11. 12 personer kom for å følge Einar Solbu på en interessant reise gjennom kirkemusikkens historie i Norge. Bakgrunnen er at Solbu sammen med Harald Herresthal nylig har utgitt et solid bokverk om temaet: Lindeman-tradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk. Bæresøylene i denne gjennomgåelsen var fire generasjoner Lindeman, som gjennom mer enn 100 år har vær t sentrale drivkrefter i utviklingen av kirkemusikalsk virksomhet i Norge.
Carsten Schuerhoff ønska rett over 30 frammøtte velkommen til Hans Christian Grønn som har skrevet Lindebergevangeliet, ei oppvekstskildring fra tida da Lindeberg var et nytt drabantbyområde. Med dette fulgte møtet i spor av tidligere møter hvor det lokalhistoriske og det litterære var viktige utgangspunkt. Hyggelig var det å se at det var flere av de frammøtte som enten hadde bakgrunn fra ishockeymiljøet på Furuset eller kom fra et av borettslagene på Lindeberg.
Etter velkomstord og introduksjon ved Jon Gunnar Jørgensen tok kveldens gjest, Kjell Arild Pollestad oss med inn i bibelomsetjarens verkstad og dei spørsmåla som reiser seg i møte med Bibelen og omsetjingar av denne gjennom tidene. Bibelen er ein hjørnestein for alle kristne og for kyrkjene. For å tileigne oss tekstane, treng vi gode omsettingar. Men kva er ei god omsetting – i dag, eller for femti, hundre eller tusen år sidan? Skal omsettinga ta grunnteksten reint bokstavleg, eller skal den ta omsyn til skiftande kulturelle straumdrag? Bør den gje att teksten ord for ord, eller er det betre å gje att innhaldet friare, meining for meining?
Det var 16 frammøtte som hadde funnet veien til ærverdige Nasjonalbiblioteket og utstillinga Med lova i hand. Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024. Jon Gunnar Jørgensen ga en kortfatta og meget opplysende introduksjon til utstillinga. Han påpekte at utstillinga ikke bare fokuserer på Landslova, men favner breiere, fokuset ligger på norsk skriftkultur i middelalderen. Aldri før har ei slik samling av prakthåndskrifter blitt vist i Norge. Riktignok, en god del av håndskriftene er innlånt fra Sverige og Danmark, det skyldes at innsamlinga av håndskriftene foregikk i ei tid da København var sentrum, og i konkurranse med Sverige om historieskrivinga, blei altså skriftene ført ut av landet.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre opplevelsen din. Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler. Godtar
Regler for personvern og informasjonskapsler
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
