En regnfull lørdag i august ble det utflukt til Ulvenhagen. Et innbydende syn møtte den lille gruppa fra Groruddalen kirkeakademi, prosjektlederen for Ulvenhagen, Jennifer Spoor, hadde tent bål i bålpanna og tok imot oss besøkende med vann og dyrefôr på armen, for denne sommeren har det flytta inn høner i hagen.
Kyrkja og arbeidarrørlsa – frå motsetnad til harmoni?
Etter årsmøtet var det duket for foredrag med Hallgeir Elstad og han tok for seg oppgava å dra noen linjer og hovedtrekk fra den lange historien om kirka og arbeiderbevegelsen.
Straff, tilgivelse og forsoning – sett fra prestetjenesten i fengsel
På tredje påskedag fant 19 deltakere veien til Fossum kirke hvor Jon Gunnar Jørgensen ønsket velkommen og presenterte kvelds foredragsholder, Elisabet Kjetilstad, prest ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.
Ingerid L. Birkeland er sanger, scenekunstner og universitetslektor i liturgikk ved MF Vitenskapelige Høyskole. Randi E. Rosendahl er organist i Hasle kirke og har spilt folkemusikk i Chateau Neuf Spelemannslag i flere år.
Mange av våre kjæreste salmer har folkemelodier, enten fra Norge eller fra andre land. Når salmediktningen møter folkemusikken åpnes ofte dype rom i tekstene og i oss som synger. Noen ganger gir de oss også spennende spor som vi kan følge bakover i historien og kulturen vår. Dette var tema for medlemsmøtet den 7. mars.
Carsten Schuerhoff ønsket velkommen og introduserte dagens foredragsholder, Arnhild Skre, som nylig har utgitt en fyldig biografi om Berge Furre med tittelen «Berge Furre – Eit liv i rørsle». På møtet trakk hun opp noen hovedlinjer i Furres liv. Berge Furre er mest kjent som politiker og frontfigur i partiet SF/SV, men har også bidratt sterkt som historiker og kirkehistoriker. På sine eldre dager ble han også ordinert og bidro som prest til fornyelse innenfor Kirken.
Furre var født i 1937 på Sjernarøy i Ryfylke, men familien flyttet flere ganger i hans oppvekst, og etter en tid i Sauda og Stavanger, kom han til Oslo 13 år gammel. Som 15-åring bestemte han seg for å bli målmann og skrev siden nynorsk og snakket normalisert nynorsk.
Othilie Tonning, maskulin feminist, sosialpolitisk foregangskvinne og frelsesarméleder
Vel 20 mennesker hadde funnet veien til Furuset kirke for å høre Marta Maria Espeseth fortelle om Othilie Tonning (1865–1931), en av pionerne, som for mange er ukjent, i Frelsesarmeen i Norge.
Tonning ble født inn i handelsborgerskapet i Stavanger. Det var økonomiske nedgangstider, silden ble borte fra Stavanger og dampskipene begynte å fortrenge seilskutene. Familien måtte flytte fra byen, men Tonning er tilbake som 17-åring og tar middelskoleeksamen som privatist, siden Stavanger lærde skole var forbeholdt gutter. Hun fortsatte, som en av bare tre damer den gangen, som kontorist i Stavanger i årene 1886–1891. Fortsett å lese Tirsdag 29. november 2022: Othilie Tonning, maskulin feminist, sosialpolitisk foregangskvinne og frelsesarméleder→
Kosberg innledet med spørsmålet: Hva er kirkemusikk? Er det det samme som kristen musikk? Musikk er jo allmennmenneskelig, hører til der mennesker lever. Derfor finnes musikken der hvor mennesker samles til gudstjeneste, den liturgiske musikken har røtter langt tilbake til tiden før den ble kirkelig.
I den gamle jødiske tradisjonen var det levittene som hadde ansvaret for sang og musikk i tempelet. I vår bibelfortelling hører vi om Marias og Sakarjas lovsang. Vi leser også om englenes sang på Betlehemsmarken da Jesus var født. De sang det samme Gloria / Ære være Gud i det høyeste som vi synger etter messeleddet Kyrie i vår gudstjeneste.
Den 13. september ble det avholdt medlemsmøte i Stovner kirke. Per Kristian Aschim var gjest og holdt foredraget «Menighetsråd i 100 år». Han trakk de store linjene fra menighetsrådets opprinnelse og fram til i dag.
På slutten av 1840-tallet ble stemmene etter medbestemmelse blant lekfolk større. Et første skritt var opprettelse av menighetsmøte i 1873, der menighetens husfedre fikk stemmerett. Allerede i 1903 ble det innført allmenn stemmerett, dvs. for alle menn og kvinner som var medlem av statskirken, konfirmert og over 25 år. I 1920 kom så loven om menighetsråd og menighetsmøter. Det ble innført vide stemmerettsregler og valget skulle være adskilt fra andre valg, altså plassert i kirkene for å ivareta kirkelig selvstendighet. Menighetsrådets hovedoppgave ble fastsatt slik: «Å ha oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å fremme det kristelige liv i menigheten».
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre opplevelsen din. Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler. Godtar
Regler for personvern og informasjonskapsler
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.