Tirsdag 31. januar 2023 kl. 19.00 i Ellingsrud kirke
Berge Furre – Eit liv i rørsle.
«Høvding» og «bauta» blei Berge Furra kalla då han døydde i 2016, 78 år gammal. Nekrologane vektla den stabile og trygge Furre, men då det omfattende arkivet hans blei opna for Arnhild Skre, såg ho at dette bildet måtte brytast opp. Kristentru, sosialisme, målsak og fredssak prega Furres liv, og Skre gir oss eit blikk på eit undrande, intenst, rastlaust og strategisk handlande menneske.
Møt Arnhild Skre
Arnhild Skre er journalist og forfattar, har doktorgrad i historie og har skrive kritikarroste biografiar. I 2011 fekk ho Brageprisen for biografien om Hulda Garborg.
Mange av våre kjæreste salmer har folkemelodier, enten fra Norge eller fra andre land. Når salmediktningen møter folkemusikken åpnes ofte dype rom i tekstene og i oss som synger. Noen ganger gir de oss også spennende spor som vi kan følge bakover i historien og kulturen vår.
Møt Ingerid L. Birkeland og Randi E. Rosendahl
Ingerid L. Birkeland er sanger, scenekunstner og universitetslektor i liturgikk ved MF Vitenskapelige Høyskole. Randi E. Rosendahl er organist i Hasle kirke og har spilt folkemusikk i Chateau Neuf Spelemannslag i flere år.
Straff, tilgivelse og forsoning – sett fra prestetjenesten i fengsel.
«Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere», lyder det i Fadervår. Fengselsprest Elisabet Kjetilstad spør: Er det alltid mulig å tilgi? Hva er forskjellene mellom tilgivelse og forsoning? Hva skal straff tjene til?
Møt Elisabet Kjetilstad
Elisabet Kjetilstad er prest i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Hun kjenner også godt til livet i Groruddalen utenfor murene, da hun har vært prest i dalen siden 2006.
Kyrkja og arbeidarrørlsa – frå motsetnad til harmoni?
Framveksten av arbeidarrørsla i siste del av 1800-talet heng saman med omfattande endringar som industrialisering og modernisering av det norske samfunnet. Elstad vil ta for seg nokre sentrale utviklingstrekk ved tilhøvet mellom kyrkja og arbeidarrørsla frå 1800-talet og fram til velferdsstaten.
Møt Hallgeir Elstad
Hallgeir Elstad har hatt ulike stillingar ved Det teologiske fakultet ved UiO sidan 1990-talet. Han er frå 2009 professor i norsk kyrkjehistorie same stad og har særleg arbeidd med 1800- og 1900-talet. I dei seinare åra har han òg interessert seg for eldre historie.
Årsmøte. Kaffepause med samtale. Liturgisk avslutning
Othilie Tonning, maskulin feminist, sosialpolitisk foregangskvinne og frelsesarméleder
Vel 20 mennesker hadde funnet veien til Furuset kirke for å høre Marta Maria Espeseth fortelle om Othilie Tonning (1865–1931), en av pionerne, som for mange er ukjent, i Frelsesarmeen i Norge.
Tonning ble født inn i handelsborgerskapet i Stavanger. Det var økonomiske nedgangstider, silden ble borte fra Stavanger og dampskipene begynte å fortrenge seilskutene. Familien måtte flytte fra byen, men Tonning er tilbake som 17-åring og tar middelskoleeksamen som privatist, siden Stavanger lærde skole var forbeholdt gutter. Hun fortsatte, som en av bare tre damer den gangen, som kontorist i Stavanger i årene 1886–1891. Fortsett å lese Tirsdag 29. november 2022: Othilie Tonning, maskulin feminist, sosialpolitisk foregangskvinne og frelsesarméleder→
Tirsdag 29. november 2022 kl. 19.00 i Furuset kirke
Othilie Tonning, maskulin feminist, sosialpolitisk foregangskvinne og frelsesarméleder.
Othilie Tonning var en bemerkelsesverdig kvinne og gjorde en betydelig innsats i utbyggingen av Frelsesarmeens sosiale arbeid i Norge. Samtidig var hun kvinnesakskvinne og politiker, forkynner og formidler. Foredraget vil belyse sentrale sider ved hennes liv og gjerning plassert inn i en større kirke- og samfunnshistorisk kontekst.
Møt Marta Maria Espeseth
Marta Maria Espeseth bor i Groruddalen og arbeider som forskningsleder i Frelsesarmeen. Hun har arbeidet som lærer i grunnskole, kulturskole og ved Frelsesarmeens offisersskole, og som menighetsleder i Frelsesarmeen. Hun har undervist ved TF, tatt hovedfag der i profesjonsetikk og diakonivitenskap og er nå i sluttfasen av sitt doktorgradsprosjekt om Othilie Tonning.
Kosberg innledet med spørsmålet: Hva er kirkemusikk? Er det det samme som kristen musikk? Musikk er jo allmennmenneskelig, hører til der mennesker lever. Derfor finnes musikken der hvor mennesker samles til gudstjeneste, den liturgiske musikken har røtter langt tilbake til tiden før den ble kirkelig.
I den gamle jødiske tradisjonen var det levittene som hadde ansvaret for sang og musikk i tempelet. I vår bibelfortelling hører vi om Marias og Sakarjas lovsang. Vi leser også om englenes sang på Betlehemsmarken da Jesus var født. De sang det samme Gloria / Ære være Gud i det høyeste som vi synger etter messeleddet Kyrie i vår gudstjeneste.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre opplevelsen din. Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler. Godtar
Regler for personvern og informasjonskapsler
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
