Tirsdag 16. mars 2021 kl. 19.00 – NETTMØTE PÅ ZOOM

Kunnskap i det mytiske universet

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Den 16. mars 2021 var det duket for Groruddalen kirkeakademis første nettmøte. I alt var det 19 deltakere som ble med på dette, og det var veldig fint å kunne konstatere at det ble et hyggelig gjensyn med mange kjente – og også en velkomst til nye ansikter!

Carsten Schuerhoff introduserte kveldens foredragsholder, Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (og leder i Groruddalen kirkeakademi).

Temaet var Kunnskap i det mytiske univers og Jørgensen begynte med to forskjellige innsteg.

Først ble det en liten anekdote fra kristningen av Island. De kristne klaget på de hedenske lover, ville ikke la seg styre av disse. Lovsigemannen Torgeir ville unngå splittelse og, så fortelles det, krøp han under en oksefell, lå i mørket under skinnfellen, før han kunngjorde for tinget hvordan saken skulle løses. Neste dag kunngjorde han da at de kristne lovene skulle gjelde, men at det var lov å blote i det skjulte. Dette fant tilslutning og etter noen år opphørte skikken med å blote helt.

Så minnet Jørgensen om foredraget til Leonora Onarheim Bergsjø i oktober 2017 hvor hun fortalte om Anselm Kiefers bokhylle i bly, «The High Priestess/Zweistromland». Noen bøker ligger åpnet, de kan leses, andre bøker er lukket og utilgjengelige. Bokhylla er delt i to seksjoner, samtidig går det ledninger fra den ene til den andre seksjonen. Dette brakte Onarheim Bergjsø i forbindelse med Tarotkortet som viser Isis, som kan minne om Volven, kvinneskikkelsen Odin konsulterer.

Den eldre Edda inneholder diktene om Odin, og det kjennetegnet Odin at han var opptatt av å samle kunnskap, så kunnskapens verdi er tydelig understreket i norrøn mytologi, samtidig som gudene er tegnet svært menneskelige, de kan være lunefulle, svikefulle. Og Odin bruker alt dette i livsprosjektet sitt, nemlig å samle kunnskap.

Han samler den åpne kunnskapen med hjelp av sansene, ravnene Hugin og Munin hjelper ham, de forteller det de ser, der Odin sitter på Lidskjalv, høysetet sitt, for å få overblikk og utsyn.

Men ved siden av det finnes den skjulte kunnskapen, her er sansene ikke til hjelp. Den skjulte kunnskapen er lokalisert i det utilgjengelige, i mørket, i fjellet, i dødsriket. Så Odin borer seg inn i fjellet og stjeler skaldemjøden fra jotunkvinnen Gunnlod, han legger øyet sitt i Mimes brønn og henger seg i Yggdrasil for å besøke dødsriket.

Det er asken Yggdrasil som tilkjennegir en kunnskapsmodell, ifølge Jørgensen. Treet består av det synlige (greinene) og det usynlige (røttene), begge deler holdes i balanse, forbindes av et ekorn, Ratatosk, som løper opp og ned stammen.

Og ved treets tre røtter er det tre brønner: Mimes brønn, Urds brønn og brønnen Hvergjelme. Disse er i seg selv bilde på forbindelsen mellom det åpne og det skjulte, og også kilde til den kunnskap Odin samler.

Voluspå 20, som Jørgensen leste, forklarer blant annet betydningen av Urds brønn, Urd er en av de tre nornene, kvinneskikkelser med kunnskap om fortid, nåtid og framtid, alt sammen kunnskap Odin søker.

Har det så langt dreid seg om kunnskap, både intellektuelt og praktisk, som Odin har søkt, så viste Jørgensen videre til dikt som forteller om Odin som deler kunnskap. I Håvamål 10 og 11 understreker Odin at klokskap er viktig, men så kommer en nyansering i Håvamål 54 og 55: det gjelder å være passe klok, altså ikke for klok, man blir ikke glad/lykkelig om en er for klok. Jørgensens tese er her at Yggdrasil er nøkkelen til å forstå dette, og da særlig sammen med Håvamål 56: skjebnen bør en ikke kjenne. Å inneha for mye av den skjulte kunnskap, gir ingen lykke, noe må være skjult, og det viser asken Yggdrasil.

Så, hva har Torgeir sett, under skinnfellen, i mørket? – Han søkte kunnskap i det skjulte, han så inn i framtida, at kristendommen, det var ikke å komme unna, derfor kunne han gi råd i tråd med det. Han fikk del i den skjulte kunnskapen, dog ikke mer enn det han behøvde.

Etter foredraget var det tid til samtale og så ble det en kort liturgisk avslutning.