Tirsdag 22. september 2020: Kristne palestinere

Tirsdag 22. september 2020 kl. 19.00 i Stovner kirke

Kristne palestinere

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

I disse Covid-19 tider var det elleve mennesker som var samlet i menighetssalen i Stovner kirke.

Henrik Mohn ønsket velkommen Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet, som i forbindelse med Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, skulle innlede om «Kristne palestinere».

Den aktuelle situasjonen

Agøy begynte med å påpeke at konflikten handler i bunn og grunn om kontroll over land- og særlig vannressurser; dette skulle da ligge da som bakteppe for foredraget.

Dette viser seg, så Agøy, i hverdagen preget av okkupasjonen. Hverdagen er for palestinerne er det uforutsigelige, det å bli hånet, det å ikke bli sett på som en som fortjener de samme rettighetene. Som videre bakgrunn: I Israel er det 20 % av befolkingen som ikke er jødisk, det er her koblingen til rettighetsspørsmålet ligger, for rettigheter er knyttet til det å være jøde. Her skjer det en siling, utestengelse og lignende – ifølge Agøy er dette grunnen til at flere tar til orde for å anklage Israel for apartheid.

De kristne rømmer Midtøsten …

Agøy viste så til at antallet kristne ikke nødvendigvis minker, unntaket er Tyrkia, men deres andel av befolkningen har minsket, fra ca. 25 % rett etter Første verdenskrig til under 5 % i dag. Det er altså ikke så enkelt å påstå at det er muslimsk diskriminering som fører til avtagende tall, selv om dette så klart finnes og er tilfelle. Videre hører det med at de kristne i Midtøsten som oftest tilhører middelklassen, i motsetning til f.eks. India hvor 90 % av de kristne tilhører gruppen av de kasteløse.

Hvorfor er Den norske kirke opptatt av disse spørsmålene?

Agøy viste til at Midtøsten er kristendommens vugge og at de kristne står på begge sider av konflikten, kristen tro brukes og misbrukes på begge sider.

Videre gjorde Agøy oppmerksom på utfordringer for kirkene i Midtøsten. Kirkene er gjerne forkjempere for demokrati og fred nedenfra, representerer en moderat stemme, mens kirkeledelsen er patriarkalsk og fjernt fra grasrota; det er ungdomsopprør på trappene flere steder.

I tillegg til disse utfordringene innenfra er ofte misjon gjennom evangelikale grupper utenfra en utfordring. Anklager disse kirkene og kirkelederne i Midtøsten ofte for å være sovende kristne, overser de at kirkene gjennom skole, undervisning og gudstjeneste er til stede og også misjonerende – det er ikke lett å se utenfra hvor skjør samfunnsordenen i bunn og grunn er.

Således, så understreket Agøy, er kjønn, demokrati, tilpasning til den demokratiske situasjonen utfordringer for kirkene i Midtøsten.

Fra utsiden derimot bringes ofte temaet misjon inn. Da betegnes  kirkene og kirkelederne som sovende kristne. Særlig evangelikale grupper fremmer denne kritikken og støtter aktivt misjonering. Det lyttes for lite til det kirkelederne sier om seg selv og sin situasjon: Vi misjonerer, gjennom våre gudstjenester, gjennom våre skoler og diakonale tiltak. Situasjonen, så Agøy, er skjør og sameksistensens er skjør. Her må det også nevnes at det at de kristne ofte blir assosiert med Vesten og vestlig imperialisme, forsterker utfordringene og kan også være grunn for trakassering.

Hvordan kan vi støtte de kristne i Midtøsten?

Et rop etter tydeligere støtte til de kristne i Midtøsten overser at de kristne ikke er en ensartet gruppe. Noen støtter al-Assad, noen støtter Netanyahu … Og å påpeke at de kristne blir forfulgt, setter en upresis merkelapp på et mangfoldig fenomen.

Men vi kan støtte skolene, som kirkenes viktigste bidrag til sivilsamfunnet, vi kan støtte bestrebelser til ordinasjon av kvinner, vi kan støtte menighetsarbeid, gudstjeneste- og barnearbeid. Og diakonien, som ikke er nytt, men uhyre viktig.

Og vi kan være med på å rette fokus på utfordringene, f.eks. gjennom ledsagerprogrammet til Kirkens Verdensråd og gjennom Kirkekuka for fred i Palestina og Israel.

Etter foredraget ble det, slik det skal være, kaffepause og samtale.

Den liturgiske avslutningen ble ledet av sokneprest Elin Lunde.

Og her er et par bilder fra møtet (klikk på dem, og de blir store).