Tirsdag 30. januar 2018 kl. 19.00 i Furuset kirke

Klikk her og se annonseringen av dette møtet

Jon Gunnar Jørgensen kunne ønske 25 tilhørere velkommen til et spennende foredrag om Marias rolle i samfunnet.

Karoline Kjesrud begynte innledningsvis med to kortere observasjoner: Mariafiguren har blitt et seksualisert objekt i det det ytre blir det avgjørende (selv Madonna spiller på Maria-typologien) og i tolkningen av Marias rolle vinner i årenes løp de følelsesbetingede sidene frem, Maria er den omsorgsfulle mor, og også den sårbare og den trøstende. I en kirke som mer og mer blir mannsdominert mister Maria av innflytelse.

Kjesrud gikk så tilbake til kristningen av Norge, iøynefallende er at de nordiske landene ble dominert av mannlige skytshelgener (Knud, Erik og Olav), i disse prosessene, som var inspirert av europeiske tradisjoner stod Maria frem som Gudefødersken, kongene, skytshelgene var ikke så meget herskerkonger, men mye mer magikerkonger, mirakelkonger, sentralt stod fortellingen om de tre magikere/vise menn/konger i stallen, utbrodert for å møte middelhavsområdets mysteriereligionene. Denne tolkningen av Marias rolle ble kanonisert 431 i Efesos. Maria var den som gav liv, dette gjenfinnes på Dynnasteinen (ca. 1040) hvor det er Maria som får gavene fra de tre magikere, det er anerkjennelsen av hennes makt og betydning.

Mariatypologien tar så en ny vending, i middelalderen ble Maria dronningen, Maria regina. I en tid da kirkelige strukturer ble etablert blir Maria den ledende og den styrende, sittende på tronen blir hun selv symbol for kirken. Maria blir mater ecclesia, og i en tid da kristendommen er innført spiller en annen idé inn, Maria som sitter på visdommens (Salomos) trone.

Korstogene fører til enda en forvandling, en sørgende og trøstende Maria trer frem. Maria blir nå oftere fremstilt sammen med Jesusbarnet, kontakten mellom de to understrekes. Fremstillingene av Pietà understreker: Maria kjenner til den verst tenkelige sorg, å miste sitt barn. Makten er borte, her er det bare omsorg å spore. Omsorgssidene, de moderlige sidene trer mer og mer frem. De apokryfe evangeliene og deres fortellinger om Maria blir hentet frem, moderskikkelsen, fremstillingene understreker de kvinnelige formene og alt dette fører til en større og mer gjennomgående objektivisering.

Det var denne Maria reformasjonen kvittet seg meg, en naiv morsskikkelse – og Maria får mer og mer den rolle av den kyske, tradisjonelle og konservative moren, og har beholdt rollen til i dag.

Det er denne kulturelle bagasjen vi bærer med oss og gjennom Maria, gjennom å kunne rette fokus mot hennes forbildefunksjon, hennes nåde, hennes kraft, hennes sorg åpner hun kirken for mange. Samtidig: den kulturelle bagasjen gjør også at bare hennes omriss er kjent og gjenkjenbart – og kan brukes i objektivisert form, også som seksuelt objekt.

Oppgaven er, sa Kjesrud, å oppdage den livgivende Maria igjen.

Det ble samtale og avslutning i kirkerommet, ledet av Klara Vogl.
Her er noen bilder fra møtet: