Tirsdag 26. februar 2013 kl. 19.00 i Romsås kirke

Møtet startet med musikalske innslag ved jazzgruppen Moksha, som spilte orientalskpreget jazz og som består av Oddrun Lilja Jonsdottir, gitar og Sanskriti Sherestha og Tore Flatjord, ulike trommer. Oddrun Lilja Jonsdottir fortalte også litt om gruppen, og gruppen ble introdusert av Jon Gunnar Jørgensen, som poengterte sammenhengen med foredraget som kom etter – kulturmøte.

Trond Bakkevig holdt så foredraget Fra dialog til samarbeid. Erfaringer fra samtaler mellom jøder, kristne og muslimer i Midtøsten. Han presenterte først et bakteppe. Oslo-avtalen fra 1993 sier lite om religion, og Jerusalem-spørsmålet ble utsatt. Men religion og politikk er så tett sammenvevet at en del religiøse ledere ønsket at Jerusalem-spørsmålet måtte diskuteres. Bakkevig ble involvert og bidro til en del samtaler. På et kritisk punkt i samtalene bidro erkebiskopen av Canterbury til fortgang og fikk til et noe mer formalisert forum, Rådet for religiøse ledere i Det hellige land. Trond Bakkevig ble sekretær og etter hvert leder. Rådet har disse nettsidene: http://www.crihl.org/.

Bakkevig ga videre et bilde av noen av de mange vanskelighetene et slikt arbeid må forholde seg til. Religion i denne sammenheng dreier seg i stor grad om tilgjengelighet til hellige steder – om stein, konkrete gjenstander – ikke så mye om Gud eller hva folk har i hjertene. Han presiserte også hvor viktig det var at han kom som prest, en som skjønner hva religion er. Nøytralitet finnes ikke. Han presiserte også at samtaler, f. eks. om religiøse steder, må baseres på den opplevde virkelighet hos partene, og at en derfor alltid må forholde seg til flere virkeligheter.

Bakkevig fortalte så om noe av arbeidet i Rådet for religiøse leder i Det hellige land. Det er vanskelig å snakke sammen, men enda vanskeligere å gjøre noe. Noe er likevel gjort. Man registrerer nå angrep på hellige steder og lager uttalelser om vandalisering. Man har begynt et program for opplæring av yngre religiøse ledere til toleranse. Det viser seg at de vet svært lite om hverandre. På Rådets nettsider legger en nå også ut noe informasjon om høytidene i de ulike religionene. Og man har hatt et skolebokprosjekt hvor man har undersøkt israelske og palestinske skolebøker om hva de sier om hverandre. Det siste prosjektet ble så kontroversielt at Rådet har måttet overlate ansvaret, også for presentasjon, til forskergruppen som gjorde arbeidet.

Bakkevig avrundet med noen refleksjoner om arbeidet. Det går i meget små skritt. Men Rådet er tross alt det eneste halvoffisielle organ for samtaler mellom partene. En lærdom er at for å bygge tillit, må en bruke lang tid, og en må hele tiden forholde seg til tolkninger av hendelser, ikke hendelsene selv.

Etter kaffepause var det livlig debatt. Den spente over mange temaer, som hvilke parter som var med i arbeidet, om arbeidet med yngre religiøse ledere, om betydningen av hellige steder, også her hjemme, om religionsdialog også i Groruddalen. Bl.a.

Møtet og debatten ble ledet av Henrik Mohn. Han sto også for den liturgiske avslutningen i kirkerommet.