Tirsdag 12. november 2013: Mellom Snåsamannen og vitenskapen – spiller troen en rolle for helsa vår?

Tirsdag 12. november 2013 kl. 19.00 i Haugerud kirke

Innleder var Hans Stifoss-Hanssen, professor ved Diakonhjemmet Høgskole. Temaet var Mellom Snåsamannen og vitenskapen – spiller troen en rolle for helsa vår?

Stifoss-Hanssen fortalte om en utvikling, fra at Snåsamannen og andre alternative behandlere ble tatt avstand fra av så vel kiken som myndighetene, til den nye diskusjonen etter Ingvar Kolloens biografi om Joralf Gjerstad i 2008. Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen sto frem og fortalte hvordan Snåsamannen hadde hjulpet hans lille sønn. Under Olavsdagene i 2009 inviterte biskop Tor Singsaas til et samtalemøte mellom seg selv og Gjerstad i Nidarosdomen. Kirken var full, og møtet ble tv-overført. Dette møtet ble tolket som kirkens aksept av Snåsamannen.

Stifoss-Hanssen mente at Joralf Gjerstads praksis appellerer til nordmenn fordi det er gammel visdom, Gjerstad opptrer dempet, han forsøker ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet, og hjelpen han gir er gratis.

Dette i motsetning til andre healere innen kristen tradisjon, f. eks. Svein Magne Pedersen. Han påstår å ha helbredet minst 50 000. Han forklarer at når han ber, går Gud utenom alle naturlover og gjør den syke frisk. Han nevnte også en dansk healer som sågar mener å ha oppvekket en død. Men han påpekte også at både Snåsamannen og Pedersen er preget av en nord-norsk samisk tradisjon.

Å oppsøke alternativ behandling er svært vanlig. Man vet at ved kreft oppsøker mer enn halvparten alternative helsekilder, de fleste med en religiøs/kristent utgangspunkt. De samme som oppsøker alternativ behandling oppsøker også skolemedisin.

Sterke kritikere til alternativ helse finnes selvfølgelig. Stifoss-Hanssen nevnte spesielt professor i fysiologi, Kristian Gundersen, som har sett det som sin oppgave å motbevise de alternative metodene. Han har som utgangspunkt at en behandling er nyttig bare hvis den kan bevises av naturvitenskapen.

Stifoss-Hanssen mente dette er å se på alternativ behandling ut fra feil premisser. Det er ikke til å nekte at metodene ikke lar seg bevise med vitenskapelige metoder. Som et eksempel nevnte han en stor amerikansk studie med flere hundre deltakere. En gruppe ble bedt for men visste ikke om det, en annen gruppe ble ikke bedt for og en tredje ble bedt for og fikk vite om det. Det gjorde ingen forskjell for resultatet (sykdommen) hvilken gruppe man tilhørte. Dermed vil man vitenskapelig kunne si at bønn ikke virker.

Dette er imidlertid å bruke feil premisser. Mennesker kan ikke unngå sykdom og smerte, men vi kan få hjelp til å mestre det. Dette skjer bl.a. ved samtaler, ved trøst, støtte og oppmuntring. Dette kan ofte alternative behandlere tilby.

Forbønn befinner seg i et annet univers enn skolemedisin og må forstås ut fra sine egne premisser. Det gir indre styrke, tilhørighet og mening, noe som kan være like viktig for mestring av sykdom som medisin og kirurgi.

Liturgisk avslutning var ved sokneprest Svein Helge Rødahl.