Tirsdag 13. november 2018 kl. 19.00 i Haugerud kirke

Klikk her og se annonseringen av dette møtet

54 fremmøtte! Det var altså gledelig mange som hadde funnet veien til Haugerud kirke for å høre Wolfgang Plagge.

Musikken tolker livet – og troen? Uten tvil viste det seg at Plagge ikke bare er en meget habil musiker, men også en fenomenal musikkformidler som trollbandt forsamlingen med en gang.

Plagge tok utgangspunktet i musikkens grunnreflekser, brukte gjennomgående «Ja, vi elsker» som eksempel, og viste at grunnrefleksene skyldes livet, erfaringene, det tillærte – vi vet hvordan ting skal klinge for å oppfattes, erfares og oppleves på en bestemt måte, i en bestemt stemning, og omvendt: hvordan ting klinger for å sette oss i en bestemt stemning.

Det var en stor bue Plagge spente opp over tilhørerne, fra messens fem ledd, dens symbolkraft i dens gang og rekkefølge, over å konstatere at verdslig musikk og verdslige tekster, gjennom å ha blitt innlemmet i messen, også er blitt satt inn i en større (menings-)sammenheng som er med på å oppløse de tilsynelatende vanntette skillelinjene mellom hellig og vanhellig – det som er skapt av mennesker er ikke enten eller, men erfaringene, refleksene, livene, sammenhengene transcenderer dette.

De store katedralene, de smekkfulle kirkene er nettopp ikke hverdagen, grensesnittet mellom Gud og mennesket behøver nærheten, de to eller tre som er samlet, nærheten i musikken skaper en menneskelighet som åpner for grensesnittet, ikke i stormen, men i stillheten.

Alt dette ble gang på gang avbrudd av musikkeksempler, variasjoner over det allerede nevnte «Ja, vi elsker», for slik kunne Plagge vise at også arkitekturen spiller sammen med musikken og ryggmargsrefleksene og erfaringene, at toneart, farge og innhold spiller sammen og skaper affekt og effekt som beror på systematiserte varianter innenfor tonespråket – som ble gjenoppdaget i romantikken og først ble utfordret den 16.10.1902, gjennom Schönbergs tolvtonemusikk. Men bare utfordret, for vi lever fortsatt av og i den, av og i musikkens grammatikk som rører ved oss. På denne måten var og er musikken også en Bibel for folket, i det musikken gjenforteller og tolker troen i vårt liv.

 

Det ble kaffepause og samtale, og en liturgisk avslutning.