Tirsdag 9. oktober 2018: Menneske og medmenneske. Religion og menneskesyn hos Olav Duun

Tirsdag 9. oktober 2018 kl. 19.00 i Stovner kirke

Klikk her og se annonseringen av dette møtet.

Einar Vannebo innledet med å skissere Duuns bakgrunn fra Jøa i Namdalen, preget av natur, jordbruk, fiske og et pietistisk frikirkemiljø. Fra dette hjemmemiljøet var det han hentet stoffet til mye av den senere diktningen. «Jeg skal ta av mitt eget og gi dere». Men oppbrudd – og avstand –  var nødvendig, en kan borre dypere da. På lærerskolen i Levanger ble han inspirert av sin lærer, Vetle Vislie. Duun kom som lærer til Holmestrand i 1908 og ble boende der fram til han døde i 1939.

I hans diktning har pietismen, Grundtvig, religionsfilosofi og bibelske motiver vært viktig. Vennebo konkretiserer dette ved å ta fram noen av hans hovedverk: «Juvikfolke» (1918-23), «Medmenneske» (1929) og «Menneske og maktene» (1923). Et tema som ofte dukker opp er forholdet mellom statisk og dynamisk religiøsitet. Han er ferdig med bedehuset, men ikke den levende troen. «Det vonde dreper du ikke med øks» (Medmenneske). Gud, Skaperen kaller mennesket til å være medskaper. Andre tema er undergang før gjenreising. Dåp er å drukne for å bli levende.

Duun sier om seg selv at han er «en skammelig optimist i hjertet, tror på tross av alt det vonde».

I samtalen etter foredraget ble den språklige utfordringen hos Duun trukket fram. Han brukte nynorsk som skriftspråk, med mye trønderdialekt i dialogene. Men som Vannebo sa: «Etter de tyve første, tunge, sidene er det godt å være i Duuns språklige univers».

Avslutningsvis ble vi minnet om at Duun også er dramatisert: «Medmenneske» spilles for tiden på Trøndelag teater.

Kvelden ble avsluttet med kveldsbønn i kirkerommet, ledet av Gunvor Folkvord-Haarr.