Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.
Haugerud kirke 50 år
Haugerud kirke ble vigslet i 1975. Groruddalen kirkeakademi markerte 50 års-jubileet med foredrag av Carsten Schuerhoff, tidligere sokneprest i Haugerud og det var hyggelig at det var 36 fremmøtte som Henrik Mohn kunne ønske velkommen.
Haugerud menighet ble utskilt fra Østre Aker og opprettet i 1965 med navnet Tveten menighet. Med den nye menigheten meldte behovet seg for en ny kirke. Man tenkte seg først en plassering i nærheten av Tveten gård, men etter lange diskusjoner ble det til slutt vedtatt å legge kirken på Haugerud. Kirken ble vigslet i 1975, og navnet var først Tveten kirke. I kirkediskusjonen var også den tanke framme å dele menigheten enda en gang – i Haugerud og Tveten – men det var ikke realistisk å få bygget to nye kirker. Derfor Tveten kirke på Haugerud. To år senere ble navnet imidlertid endret til Haugerud kirke – og Haugerud menighet.
Finansieringen og planlegginen av kirken møtte motstand fra den voksende kvinnebevegelsen som ville prioritere daghjemsplasser fremfor kirkebygg. Dessutten var tiden preget av utmeldingsaksjoner; på Tveita og på Haugerud var datidens diskusjoner til stede, så også spørsmålet om abort.
En drivkraft i prosessen frem mot byggingen av kirken var Arne Henrik Hult (1920–2011), den første lederen i Tveten menighetsråd. Han hadde ingen bakgrunn fra kristelig ungdomsarbeid, men var født og oppvokst i området og ble på denne måten en pådriver for kirkebygget. Hult var menighetsrådsformann helt til kirken sto ferdig, trakk seg fra ledervervet i 1976, men ble sittende i rådet. Hult la stor vekt på at kirken skulle være en arbeidskirke som ga rom for ulike aktiviteter for ungdom og andre.
Det var delte meninger om hvorvidt det skulle bygges en arbeidskirke eller en katedralkirke, men Hult fikk sitt syn igjennom. Han motsatte seg også utlysning av arkitektkonkurranse – det ville etter hans mening forsinke og fordyre prosessen. I 1967 foreligger forslag om kirketomt og i 1969 legges det fram tegninger til kirkebygg, men disse blir lagt til side. Tomta på Haugerud ble så regulert til kirke i 1970. I 1972 har ennå lite skjedd, men så blir arkitektene Stein Finne, Ada Finne og Jan C. Nilsen engasjert, og det flotte alterteppet av Else Marie Jakobsen bestilt. Byggestart fant sted 2. september 1973, grunnsteinen ble lagt ned i august 1974, og i 1975 sto altså arbeidskirken ferdig.
Selv om menigheten ikke hadde noen kirke i de ti årene fra 1965, var aktiviteten betydelig. Blant annet var en mengde kirkeringer i sving med møter i hjemmene og innsamling av midler til kirkebygg. Det var også ulike ungdomsaktiviteter i menighetens regi.
En annen ildsjel i menighetsarbeidet og prosessen fram til til kirken sto ferdig var Agnes Vold (1912–1994). Hun var den sjette kvinne i Norge som tok teologisk embetseksamen, men hun fikk ikke tatt praktikum. Hun ble derfor aldri menighetsprest, men arbeidet som bymisjonær og som sjelesørger ved Ullevål sykehus. I 1961 fikk hun godkjent praktikum og ble sykehusprest. Det fikk professor C.F. Wisløff til å fastslå at umoralen hadde sluppet løs i Den norske kirke. Agnes Vold gikk av med pensjon i 1982.
Etter den historiske gjennomgåelsen la Schuerhoff fram noen tanker om kirkens samspill med lokalmiljøet. Som en illustrerende modell pekte han på Teglen – Spikkestad kirke og kultursenter, et bygg som inneholder et livssynsnøytralt seremonirom og et kirkerom forbundet med et åpent areal som kalles «broen». Han overførte denne modellen til l kirken i lokalmiljøet og poengterte at kirken både får fra og yter til lokalmiljøet. Ansvar og påvirkning går i begge retninger, gjennom et fellesrom. Drabantbykirken må ikke klamre seg til sitt eget, men dele (broen). Det ble en interessant diskusjon omkring denne modellen i etterkant.
Etter foredrag og diskusjon ledet sokneprest Thomas Berbom den avsluttende kveldsbønnen i kirkerommet.