Tirsdag 21. september 2021 kl. 19.00 i Rødtvet kirke

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Jon Gunnar Jørgensen ønsket velkommen og innledet for de 20 tilhørerne som var samlet. Han minnet om et fellestrekk mellom Hans Nielsen Hauge og Norske kirkeakademier, et syn på kirke-, tros- og samfunnsliv som understreker at disse tre størrelsene er vevd inn i hverandre, denne sammenvevingen utgjør, så Jørgensen, en del av kirkeakademiets DNA.

Han presenterte så Øystein Rian, prof. em. i historie ved Universitetet i Oslo, hans spesiale er dansketiden, han er altså ekspert på Hauges tid.

Rian innledet med at Hauge trosset monopolet, den ordningen som kongen og kirken satte, og at det var grunnen for de harde straffereaksjoner mot ham. Og Rian tegnet så et bilde av den unge Hauge, en bondegutt i standssamfunnet, hvordan statspietismen både var en helt vanlig del av hverdagen og hvordan den utfordret den unge Hauge, hvordan Hauge, også gjennom egen lesning, kom i opposisjon til sokneprest og kirke, hvordan hans egen omvendelse (15.4.1796) preget ham og utfordret ham til å skrive selv.

Det var, så Rian, ingen lett vei Hauge valgte, han ble tynget av angst for straff, men overvant frykten, han skrev flere manuskripter, lærte seg boktrykkerkunsten og begynte å reise rundt. Flere ganger ble han arrestert, til å begynne med var Hauge nøye med å følge konventikkelplakatens bestemmelser, han varslet stedets sokneprest om møtene han holdt, men det ble turbulent og kan karakteriseres som fredelig bondemotstand – og reisene førte ham lengre og lengre, til Østlandet, til Telemark og helt til Nord-Norge. Møtene ble holdt mer spontant, og boktrykkingen fortsatte, det ble til slutt trykket ca. 200 000 eksemplarer av hans bøker, og det på en befolkning på ca. 900 000!

Hauge var ikke lett å plassere, han var ikke fundamentalist, han var ikke pietist, han kunne proklamere at også ikke-kristne kunne få del i himmelens gleder, han drev med næringsvirksomhet, fikk folk til å starte opp noe for seg selv, hadde kontakter i embetsverket, det dempet tidvis motstanden mot ham, men alt i alt så visste Hauge at han hadde dårlig tid. Løsgjengerloven ble brukt mot ham og hans følgere, han ble fengslet, og behandlingen Hauge fikk, skremte til taushet. Han ble syk, myndighetene spilte på tid, det gikk fra 1804 til 1809 til han kunne forlate fengselet igjen, i alle fall for noen måneder, til han ble anklaget igjen høsten 1809 og dømt så sent som i 1813. Men så kom året 1814, Norge gikk fra Danmark til Sverige, i 1814 kom en ny dom, Hauge fikk erstatning og ble satt fri. Han trykket igjen bøker, holdt møter, om enn i mye mindre omfang, kjøpte Bakkehaugen gård, solgte den i 1817 og kjøpte så Bredtvet gård. Han ble en aktet samfunnsborger, giftet seg, holdt andakter hjemme, han var høvdingen som holdt korrespondanse med venner, men det var ikke opprør igjen, ei heller ikke i kirken.

Det fulgte – som vanlig – en kaffepause og så en samtale, før kvelden ble avsluttet med en samling i kirken, ledet av Karen Onshuus.

Referent: Carsten Schuerhoff

Et tillegg

Få dager etter møtet fikk Carsten Schuerhoff ved en tilfeldighet flere opplysninger om Hans Nielsen Hauge. Han skriver

Hei, jeg kom over en ting ØRian, så langt jeg skjønner, ikke har fortalt om, Hans Nielsen Hauge var gift to ganger. I går fikk jeg nyeste utgave av menighetsbladet Vegen, utgitt av menighetene i Tynset. Og jeg visste jo at det var forbindelser til Tynset, jeg vet jo godt at det står en byste av Hauge på hjørneskapet på menighetshuset, men detaljene var borte.

23. januar 1815 gifter Hauge seg med Andrea Andersdatter Nyhus, sønnen Andreas blir født 12. desember 1815, men Andrea dør en uke etter fødselen.

Vel et år etterpå blir Hauge gift med Ingeborg Marie Olsdatter, sammen får de tre barn (Niels (1817), Oline Maria (1819) og Nille Marthea (1821).

Etter Hauges død gifter Ingeborg Marie seg med Christen Dahler (han vet jeg ingen ting om), Ingeborg Marie og Christen får en datter som heter Helene.

Helene gifter seg med Melchior Tangen i 1849 – og hun kommer til Tynset, rettere sagt til Neby ved Glomma. Melchior er sønn til Peder Tangen, han er opprinnelig fra Stange, men gifter seg med Anne Christine Blomberg på Neby Østre, her driver de handel, gjestgiveri, skysstasjon, posttjeneste og landhandleri, de selger Hauges bøker, Peder kjøper opp flere garder, sønnen Iver Julius starte den første kristelige organisasjonen på Tynset i 1833 («Selskapet for religiøse Skrifters læsning»).

Altså, Helene gifter seg med Peders sønn, Melchior, hun er kjent som driftig dame og etter hvert flytter hennes foreldre, Ingeborg Marie og Christen, også til Neby, til Nylænd Nedre, Ingeborg Marie dør i 1872, Christen dør i 1879, begge er gravlagt på Tynset kirkegård, gravstøtten finnes.

Den nevnte bysten på menighetshuset ble bekostet at Peder Tangen og Hans Johnsen Udbye i 1835, før konventikkelplakaten ble opphevet, det er ukjent når den ble forært til kirka.