Tirsdag 22. oktober 2019 kl. 19.00 i Ellingsrud kirke

Kirkelig kulturverksted
En fortelling om oppbrudd, tro og skadefryd

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet

Det var 30 mennesker som var samlet i menighetssalen i Ellingsrud kirke for å høre Erik Hillestads foredrag om Kirkelig kulturverksted.

Jon Gunnar Jørgensen ønsket velkommen, understreket at kirkeakademibevegelsen og Kirkelig kulturverksted delte fokuset på sammenhengen mellom kirke og kultur og understreket to karakteristiske trekk ved Kirkelig kulturverksteds virksomhet; kvalitet og mot – for langt i fra alt som ble gitt ut ble mottatt uten brodd.

Så åpnet Hillestad minneboken sin, kåserte rundt forskjellige lydeksempler, begynte med en ung Bjørn Eidsvåg fra 1970-tallet, motivasjonen i disse årene var å bryte seg inn i en autoritær kirke som fungerte som skikkelighetens høyborg. Det kunstneriske uttrykket lette etter det jordnære og det taktile, strikkede kirketekstiler og kirkesølv i keramikk var synlige uttrykk for dette og kirkekjelleren på Ellingsrud var kulturverkstedets første store oppdrag.

Musikken var fanget i det kristne, i kirken, Erik Bye ble spurt om å synge salmer av Petter Dass, men så ble det spurt: kunne Bye være en troverdig interpret?

Publikumstilstrømningen vokste, oppbruddet lyktes, barrieren, grensen mellom det sakrale og det sekulære ble brutt ned, Ragnar Vigdal minnet om de lokale tradisjonene, den ornamenterte musikken som preget den gamle pietismen og som hadde blitt glemt under Ludvig Mathias Lindemanns standardiseringer av melodiene, det frodige kom tilbake.

Så trer i løpet av 1980-tallet det fysiske uttrykket i musikken mye mer frem, det kommer plater som «Evergreens fra Kanaan» som ble mottatt med begeistring, og «Arnt Haugens Reviderte» hvor dansemusikken holdt sitt inntog, mot fornektingen av kroppen skulle det sanselige og det fysiske fremheves og eksponeres.

«Dans med oss Gud» førte til den største mediestormen kulturverkstedet har opplevd, «en nattlig kalas med Vårherre», det ble selv for Dagbladet litt for mye av det gode (eller provoserende?). Men seksualitet og sanselighet skulle frem som noe positivt.

Atter en gang forandret fokuset seg på 1990-tallet, verden trengte seg på. Først gjennom det som senere ble kalt for «world music», musikk fra Equador som var opptatt av det besjelede i alle ting ble en av de største salgssuksessene – og så kom migrasjonen til å sette dagsordenen. En ny jakt på det fysiske, gjennom sangen «Festung Europa», gjennom en leting i de gamle salmene som tross alt var kirkens hjertespråk – og Ole Paus viste hvordan salmene kom til sin rett om de ikke ble sunget «ovenfra», hvor sangeren hadde alt på det tørre, men hvor de ble sunget «nedenfra», fra det mørke, nettopp slik kunne de bli til livstolkning, ut av det usikre, letende.

Sjangeren «salme» trengte oppbrudd, teologien, billedspråket, musikken, alt dette gjentok seg, ideen om salmen som allsang hadde blitt altfor styrende, og ble utfordret av platen «Salmen på ville veier», Bjarne Brøndbo synger, blant andre Alf Prøysens Julekveldsvise, Åge Aleksandersens «Va de du, Jesus», Bjørn Eidsvågs «Songen».

Ved inngangen til 2000-tallet er igjen det verdensvide, migrasjonen og kampen om rettferdighet og fred tilbake som presserende temaer: «Lullabies from the axis of evil» – de kjempende kunstnerne trer frem og kulturverkstedet engasjerer seg i dialogen, forener og bringer sammen muslimske og kristne kunstnere (Sondre Bratland og Javed Bashir).

Dette ble videreført på en av de nyeste platene, «Placeless» – og så fikk tilhørerne en virkelig overraskelsesgave, en av kunstnerne fra denne platen, Mahsa Vahdat, var til stede og sang: «Dialogue with the beloved». Platen inneholder melodier til klassiske dikt av sufipoetene Hafez og Rumi og iranske samtidspoeter (Forough Farrokhzad, Mohammad I. Jafari). En flott gave!

Avslutningsvis kom Hillestad inn på Jakobsmessene som nå finnes i fem varianter, kulturkirken Jakob er kirke, her deles ord, brød og vin, også under mangfoldets fortegn når det takkes for de andre religiøse veier mennesker vandrer på.

Kulturverkstedet har, sammen med kirkeakademibevegelsen, stått i bresjen for «Kunsten å være kirke» (2005), Den norske kirkes kulturmelding, har bidratt til at kirken har åpnet opp, og således var kulturverkstedets engasjement for Åpen folkekirke fra 2015 av bare fortsettelse av et tidligere engasjement, pekte dette helt tilbake til den aller første platen «Lukk opp kirkens dører», og frem til en av de nyeste «Fabler om en åpen kirke», hvor det heter i en av sangene: «Gråt og dans med meg til en himmel åpner seg.»

 

Så ble det kaffepause, diskusjon og samtale før Heinke Foertsch, vikarprest i Ellingsrud og Furuset menighet, ledet den liturgiske avslutningen i kirkerommet.

Og her er noen bilder fra møtet: