Tirsdag 31. januar 2017 kl. 19.00 i Rødtvet kirke

Se annonseringen av dette møtet

Det var 32 interesserte tilhørere og deltakere som hadde møtt frem for å høre Roger Jensen holde foredrag om «Luther kom aldri til Norge».

Carsten Schuerhoff innledet møtet slik:

Hjertelig velkommen, Luther-året 2017 tar til, også for Groruddalen kirkeakademi sin del.

Et helt år under reformasjonens fortegn, preget av hendelsene 31. oktober 1517, dagen da munken Martin Luther, bror Martin, etter datidens skikk og bruk, gikk opp mot dørene til slottskirken i Wittenberg for å slå opp sine teser han ville disputere over, altså ville diskutere og forfekte foran en akademisk offentlighet.

Er det myte, er det legende, er det sann fortelling? Noen mener det ene, andre noe annet. Det er vel bare å konstatere at vi har fortellingen i kroppen, at vi kjenner den og at vi mener å ha et godt forhold til Luther. Han kan være morsom, som i bordtalene, han kan virke energisk og i de senere årene virker han også skremmende på oss, med sin antisemittisme.

Men hva vet vi egentlig om bror Martin, han som aldri kom til Norge? Og som har preget oss for det. Nåden alene, skriften alene, det lutherske som adelsmerke. Luther som garant for folkekirken, menneskerettigheter og demokratiet – og i år også for diakonien: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, som går av stabelen 4. april er valgt ut til å være det felleskirkelige diakonale prosjektet i reformasjonsmarkeringen.

I kveld er vi heldige, vi har fått besøk av Roger Jensen, til daglig pilegrimsprest og daglig leder for pilegrimssenteret i Oslo. For han har en bok på samvittigheten som heter så mye som: «Subjektkonstitusjon og gudstale: drøftelse av konstitusjonen av det etiske subjekt i moderniteten med særlig vekt på Martin Luthers antropologi og etikk»

Theodor Jørgensen, annenopponenten til avhandlingen, skrev i 2004: «[…] det er i flere henseender af interesse at belyse Luthers forhold til nutiden eller moderniteten, ikke mindst i Skandinavien, der i sin historie i den grad er blevet domineret af luthersk kirkelig tradition og luthersk teologi, hvis indflydelse ikke er begrænset til det kirkelige liv, men i allerhøjeste grad også har indvirket på kultur- og samfundsliv. Det er endvidere kendt, at det har været og fremdeles er omstridt, om Luther i det hele taget kan siges at have været af betydning for den emancipationsbevægelse i Europa, der førte til oplysningstiden og den modernitet, der udsprang af den. Nogle benægter det, andre påstår, at det i højeste grad er tilfældet, samtidig med, at det også gøres gældende, at Luthers tænkning er en kritisk udfordring til moderniteten. […] RJ’s afhandling er et meget frugtbart bidrag til en kontekstualisering af Luthers teologi især med henblik på det etiske subjekts konstituering i en senmoderne sammenhæng.»

Dette lover bra for kvelden i kveld, hjertelig takk at du ville gjeste oss, ordet er ditt.

Og så et referat av Roger Jensens foredrag:

Utgangspunktet for Jensen var et helt enkelt spørsmål: Hva ville Martin Luther? Setningen «Luther kom aldri til Norge» er formulert av Inge Lønning som opplevde Lutherrenessansen i Tyskland. Lønning var med da Luthertekster ble hentet frem og Luther ble oppdaget som eksistensiell teolog, når en leste tekstene hans på nytt.

Jensen tok utgangspunkt i det middelalderske verdensbildet og tydeliggjorde poengene ved å bruke billedmateriell, utsnitt av en altertavle som viste den første dommen og den ytterste dommen. Disse må vi skille mellom, den umiddelbare første dommen bestemmer lengden på renselsestiden, skjærsilden, den andre dømmer til himmel eller fortapelse. Ut fra dette blir spørsmålet etter gjerningene i livet viktige og dermed også botens sakrament. For om angeren er ektefølt og motivert av kjærlighet til Gud, når botsgjerningene utføres, kan det føre til et samarbeid mellom Gud og mennesket med tanke på nåden/frelsen (her møtes to «like» parter sammen, med samme motivasjonsretning).

Luther opponerte mot dette, det er ikke «like» parter som samarbeider, men den rettferdige Gud som reiser opp det syndige mennesket. For Luther innså at spørsmålet som aldri lar seg besvare fullt ut er: Har jeg gjort nok? Har jeg angret oppriktig nok? Det middelalderske bildet makter ikke å svare på dette, og således fører evangeliet ikke til frihet, men til ufrihet.

Frihet blir det først når mennesket bestemmes dobbelt: fri overfor Gud, og bundet, ut av et kall, til sin neste. 

Luther kom aldri til Norge, men hvem kom da? Jo: Pietismen.

I over tre hundre år ble Pontoppidans innføring i f.eks. syndsforståelsen enerådende hos oss. Den tar ikke som hos Luther utgangspunkt i mennesket som krøket inn i seg selv, som kretser rundt seg selv, som ikke ser friheten overfor Gud, men, nærmest middelaldersk, regner syndene i stykktall, altså som gjerninger og handlinger.

Heinz Schilling skriver i sin Lutherbiografi at Luthers fortjeneste var å få frem religion som noe alle kunne forstå og forholde seg til og kunne gjøre til sin sak. Religion, evangeliet, gjør fri.

Fri overfor Gud, bundet overfor nesten. Denne dobbelte bestemmelse fører hos Luther til utformingen av toregimentslæren og av en etikk som sier: en handling kan ikke være god om den ikke er en god handling overfor/for nesten. Målestokken for etikken, det gode, er ikke Gud, men nesten.

Så, for å også slutte med Lønning, sa Jensen: «Det viktigste er hva du får, ikke hva du får til.»

Tradisjonen tro (!) ble det kaffe og julekake, så ble det samtale og diskusjon, og så avslutning i kirkerommet, ledet av Vibeke Bergsjø Aas.

Nedenfor noen få bilder fra møtet, tatt i dårlig lys.