Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Hva er motivasjonen for å jobbe med bærekraft?

Det var 14 personer samla i Høybråten menighetshus 12. mai da Anne Cathrine Berger fra Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) innleda foredraget med å fortelle om egne ungdomsopplevelser i Groruddalen; hvordan det var å være ungdom og å spille fotball på nedgravde søppelfyllinger hvor giftgasser siva ut. Det var disse erfaringene, at utfordringer med miljø og miljøgift blei nedprioritert – særlig når det skjedde i Groruddalen – som førte henne inn i politikken og til politisk engasjement. Og hun la ikke skjul på at også det kristne nestekjærlighetsbegrepet var av betydning, dette og det politiske finner på en måte sammen i bærekraftbegrepet, i det å gjøre noe slik at andre kan ha nytte av det.

DMF er opptatt av bærekraft som sikter mot tre aspekt, slik det blei grunnlagt i rapporten «Our Common Future», bedre kjent som «Brundtland-rapporten» i 1997: økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Kjernen i å nå fram er samarbeid. DMF bygger på det unike samarbeidet mellom næringslivet og de tre store aktørene i dagligvarehandelen: NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og REMA 1000 Norge. Samarbeidet hviler på at aktørene var med på å etablere Grønt Punkt Norge, som finansierer gjenvinning av emballasje i stort omfang. Clouet er at denne finansieringa, som springer ut av det som kalles for produsentansvarsordninga, ikke er profittorientert, felles etterlevelse av forpliktelser til gjenvinning står i sentrum.

I det store og det hele fungerer denne ordninga bra, siden dette er et non-profitt-foretak kanaliseres eventuelle overskudd til å forbedre og opprettholde ordninga. Men særlig i Oslo er det fortsatt store utfordringer, særlig med tanke på gjenvinning av plast. Det er mye urensa plast, mye blanda søppel i de lilla posene, noe som fører til at systemet ikke greier å føre plastavfall til gjenvinning. veletablert løsning er derimot pantesystemet (Infinitum, Tomra); det at drikkeemballasje knuses og gjenoppbygges er et mye mer bærekraftig system enn det EU legger opp til, hvor det kreves transport og vask av tom emballasje. Etableringa av Områ, et finsorteringsanlegg for plastavfall blir også nevnt som et viktig skritt mot mer bærekraft. Et annet eksempel er Handelens Miljøfond, hvor medlemmene forplikter seg til en kontingent per kjøpt eller solgt plastpose. Dette fører til at plastposene i butikkene blir dyrere og blir sjeldnere kjøpt. Overskuddet fra fondet finansierer blant annet ryddeaksjoner hvor kysten renses for plast.

Berger avslutta foredraget med å peke på nyere utvikling hvor beredskap har blitt en del av miljø- og bærekrafttenkninga – og hun minna også om at vi alle må ta ansvar.

Etter foredraget blei det pause med kaffe, te og julekake, siden blei det samtale og spørsmål, før kvelden blei avrunda med ei liturgisk avslutning i Høybråten kirke, leda av Elise S. Gillebo, sokneprest i Høybråten, Fossum og Stovner sokn.