Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

På tvers av rom, tid og grenser – islendingesagaen

Det var i alt 17 personer samlet i menighetssalen i Tonsen kirke og Jon Gunnar Jørgensen uttrykte glede over at Groruddalen kirkeakademi for første gang kunne ha møtet sitt i nettopp Tonsen kirke. Temaet for kvelden var Mannen som mor – om Flóamanna saga og dens sagahelt som krysser rom, tid og grenser og foredragsholder var Hilde Alice Bliksrud.

Bliksrud pekte innledningsvis på at sagaen ikke har fått mye oppmerksomhet tidligere, den virker uhistorisk, detaljrik og springende i sin tekstform, men hun mente å kunne rekonstruere tre komposisjonsprinsipper: Det første handler om rom, landskap, interiøret som skildres, det andre handler om tiden, tidsforløpet, den fortalte tid, om det som var og er – det typologiske, og det tredje handler om grenser og grenseoverskridelser.

Sagaen har nedskrevet rundt år 1300 i et islandsk kloster, hovedpersonen er Torgils Tordsson Arbeinstjup; sagaen er skrevet noen hundre år etter hendelsene den skildrer og tilhører med dette middelalderlitteraturen. Sagaen forteller Torgils’ liv i fire deler: 1) Torgils forfedre kommer fra Norge til Island og etablerer seg, 2) Torgils tid som barn, ungdom og ung voksen, 3) reisen til Grønland (hans kristning, guden Tor som plager ham, ammescenen), 4) Torgils tid tilbake på Island hvor han regnes som forfader til biskop Torlak (den hellige Torhallsson, senere Islands vernehelgen (1133–1193)).

Torgils trer frem som forventet, mandig og heltemodig. Sagaen forteller om kamp og sverd, Torgils motstår plageriene guden Tor, som Torgils har forlatt, utsetter ham for. Men da hans kone Torøy dør, ammer Torgils sønnen. Torgils utsettes dog ikke for nid (níð). All den tid han her inntar en kvinnerolle, overrasker det.

Fenomenet nid (níð) sikter mot argr – det umandige, det feige, det æresløse, det å la seg bruke som kvinne, men det finnes bare en liten scene i hele sagaen som antyder rykter om Torgils, som ender med at en av hans tjenestemenn dreper den som har fremsatt disse ryktene på stedet. Torgils agerer som kvinne og utsettes ikke for nid.

I sagaforskningen brukes hovedsakelig to modeller for å forklare kjønnsrollemønstre: Det første forutsetter en stabil dualitet mellom to kjønn, det andre antar en viss fleksibilitet mellom den nederste polen (det kvinnelige) og den øverste polnt (det mannlige), hvor mannen hele tiden risikerer å synke ned til det kvinnelige, mens kvinnen kan arbeide seg oppover. Men ingen av disse modellene treffer helt. Torgils forblir verken innenfor det dualistiske eller synker ned mot det kvinnelige, han forblir på toppen og er den ubestridte helten i sagaen.

Forklaringen ligger heller, ifølge Bliksrud, i Torgils tidlige kristning og i det at sagalitteraturen er del av den monastiske middelalderlitteraturen. Inspirert av Bernhard de Clairvaux (1090–1153) skal klosterets abbed, klosterets far, tilstrebe å være en kjønnsfullendt leder, han skal ta opp i seg kvinnelige og omsorgsfulle sider som Bernhard knytter tilbake til både jomfru Maria og til idéen om Imago Dei. Torgils er det norrøne svaret på det Bernhard er opptatt av, han er både mandig, sterk, barsk leder og omsorgsfull (mor). Det er interessant å se at motivet har paralleller i den islamske mystikken, i sufismen. Om Jalal al-Din Rumi (1207–1273) fortelles en lignende historie. Dette gjenspeiles i den temporale strukturen til sagaen, som er preget av typologier. Den grunnleggende typologien er kjent fra forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente; således er Torgils representant for det nye som har latt det gamle (det norrøne og guden Tor) bak seg (uten å ha gitt det opp). Langs disse linjer kan Torgils også leses som både Moses (som leder folket sitt slik Torgils leder skaren sin til Grønland og tilbake) og Jesus. Og som Jesus gir melk, næring, føde (Joh 19, 33–34 som nattverd-parallell), har Moses gitt manna i ørkenen. Typologiene lever i spenning med hverandre, erstatter ikke hverandre, prefigurerer, realiserer.

Sagaen spenner opp en trekant mellom fortid (det norrøne, Moses), fortalt nåtid (det kristne, Jesus, Torgils) og nåtid (middelalderklosteret som peker frem mot biskop Torkal).

Etter foredraget ble det tid til kaffe, te og julekake, og en samtale med Bliksrud. Kvelden ble avsluttet i kirkerommet med en liturgisk avslutning ledet av fungerende sokneprest Lars Kristian Gjone.