Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.
Frelsesarmeen i Groruddalen fra 1901 til i dag
Møtet den 3. mars 2026 (Frelsesarmeen i Groruddalen fra 1901 til i dag) blei åpna av Oslo 3. korps hornorkester som spilte den kjente Navnet Jesus blekner aldri, før Carsten Schuerhoff kunne ønske rett i underkant av femti deltakere velkommen i Romsås kirke.
eretter ga Marta Maria Espeseth, forskningsleder ved Frelsesarmeens forskningsenhet og styremedlem i Groruddalen kirkeakademi, innblikk i Frelsesarmeens arbeid i Groruddalen som tok til i 1897. Det som forandra seg grunnleggende i disse åra rundt 1900 var forståelsen av alderdommen, den blei nå tolka som fortjent hvile etter åra med arbeid og strev. Fattighusa blei omforma til gamlehjem og den moderne samarbeidstrekanten mellom stat, kommune og frivillige aktører blei til. Frelsesarmeen blei en viktig leverandør av velferdstjenester. Othilie Tonning, den store pioneren, understreka at folk skulle føle seg hjemme og ikke som på institusjon, bildet hennes for dette var vedovnen. På Solvang, som Frelsesarmeen dreiv mellom 1918 og 1978, skulle beboerne bl.a. ha med seg møbler hjemmefra. Og Othilie Tonning mente at de gamle skulle fyre sjøl, hente seg en kaffekopp på kjøkkenet og føle seg vel. På Teisen har Frelsesarmeen siden kjøpt den gamle fengselsskolen, her er det i dag både barnehage og offisersskole og i tillegg driver Frelsesarmeen Teisen Omsorg+. Også på Ellingsrud gård blei det drevet gamlehjem (1919–1980) i regi av Frelsesarmeen, gården var opprinnelig et pleiehjem drevet av Aker kommune, og i 1924 sendte Frelsesarmeen ei slumsøster til Grorud – som på denne tida var prega av steinhogger- og jernvarebedrifter, et arbeiderstrøk med bolignød og fattigdom.
Per Arne Krumsvik, forskningsrådgiver ved Frelsesarmeens forskningsenhet, tok så over stafettpinnen og fortalte om tilblivelsen av Frelsesarmeen i England i 1865, drevet fram av William og Catherine Booth, og litt om hvordan Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. På tross av stor og rask vekst skulle det ikke bli et eget korps helt sør i Groruddalen før det i 1952 blei grunnlagt et korps på Sinsen, riktignok med noen utposter og søndagsskoler flere steder i dalen, og i 1976 blei det drabantbyfrelseskrig med utgangspunkt i det nye korpset på Stovner.
Etter disse to innleggene blei det igjen musikk, orkesteret spilte Be Still, for the Spirit of the Lord (David Evans, 1986) – etter sigende i 2019 blant de ti mest sungne salmene i England.
Åse Kari Bjørgaas fortalte deretter levende om Groruddalen korps, Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter som holder til på Haugenstua og driver et mangefasettert arbeid for barn, unge, voksne og eldre. Her fins det familierelaterte tilbud, norskkurs, språkkafé, eldretreff og gudstjenester på søndager.
Korpset spilte deretter atter en gang, så blei det tid for kaffe, samtale og spørsmål, før løytnant Siw-Marlen Arctander leda, godt støtta av korpset og rungende sang, ei liturgisk avslutning.