Tirsdag 18. oktober 2022: Kirkemusikk i historisk perspektiv

Tirsdag 18. oktober 2022 kl. 19.00 i Romsås kirke

Kirkemusikk i historisk perspektiv

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og musikere.

Kosberg innledet med spørsmålet: Hva er kirkemusikk? Er det det samme som kristen musikk? Musikk er jo allmennmenneskelig, hører til der mennesker lever. Derfor finnes musikken der hvor mennesker samles til gudstjeneste, den liturgiske musikken har røtter langt tilbake til tiden før den ble kirkelig.

I den gamle jødiske tradisjonen var det levittene som hadde ansvaret for sang og musikk i tempelet. I vår bibelfortelling hører vi om Marias og Sakarjas lovsang. Vi leser også om englenes sang på Betlehemsmarken da Jesus var født. De sang det samme Gloria / Ære være Gud i det høyeste som vi synger etter messeleddet Kyrie i vår gudstjeneste.

Forsamlingen sang flere salmer fra salmeboken som eksempler på hvordan kirkemusikken har endret seg. Innledningsvis  ble «Folkefrelsar til oss kom» med tekst av Ambrosius fra 397 med enstemmig gregoriansk melodi sunget. Så fulgte «Skriv deg Jesus på mitt hjerte» som ble sunget i utjevnet rytmisk versjon. Kirkesangstriden på midten av 1800-tallet pekte på at rytme er vanskelig i kirken.  Det som synges bør helst være kontemplativt, meditativt og ikke for lystelig og gledelig. Denne striden endte med at organist og komponist L.M. Lindeman laget en vel fungerende mellomvei, melodier som både var rolige, men også rytmiske. Et godt eksempel, «Syng i stille morgonstunder», ble sunget.

Er det orgelet som er det kirkelige instrumentet? Både ja og nei. I bibelske skrifter er harpe, bukkehorn og trompet nevnt, men ikke orgel. I hele den ortodokse kirkefamilien synges det kun uten akkompagnement. I den reformerte kirken brukes det heller ikke orgel. Calvin mente orgelet var djevelens sekkepipe.  Det var først på 1800-tallet at orgel ble tatt i vanlig bruk i kirkene i Norge.

Avslutningsvis var Kosberg innom salmebokens historie. Mest kjent fra nyere tid er Landstads salmebok og Landstads reviderte, men før disse ble Kingos salmebok brukt i flere hundre år. Han dyrket det individuelle ved salmesangen. Sangen gikk svært sakte, men hadde mange og lange forsiringer i tonebildet.

Etter kaffepausen ledet Jon Gunnar Jørgensen samtalen. Enkelte av samtaletemaene var: Utviklingen av fellessang i forhold til korsang og liturgi. Det blir for lite vokal fellessang i våre gudstjenester; toneleiet blir for høyt for oss eldre, og for lavt for de yngste. Forholdet mellom folkemusikk og den gregorianske tradisjonen er gjensidig utviklende.

Møtet ble avsluttet med liturgisk kveldsbønn i kirken, ledet av Karen Onshuus

Det var 16 til stede på møtet.

(Referent: Henrik Mohn)