Tirsdag 25. februar 2020 kl. 19.00 i Rødtvet kirke

Krig og fred – kan det noen gang være riktig å bruke våpenmakt?

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Berit Strand kunne ønske velkommen nesten 50 tilhørere i Rødtvet kirke og poengtere allerede i sin innledning at spørsmålet om krig, fred og ikke-vold har fulgt de kristne siden Jesu tid og at det neppe finnes lettvinte og enkle svar på dette.

Henrik Syse tok dette opp med en gang. Han minnet om forskjellige tradisjoner alt i urkirken, skjelnet her noe skjematisk mellom Matt 5–7 og Rom 13  og minnet om at kristendommen som statsreligion i Romerriket (her stod Augustin sentralt) var preget av vilje til kompromiss. Dette skjedde ved å vise til Jesu sinnelag og – med nettopp Augustin – ved å understreke at den rettferdige krig er den nødvendige krig.

Krigen, sa Syse, ble i fortsettelsen fremstilt som ærerik eller som elendighet, alt etter hva en ville få frem av egne poeng. Men uansett er det fred man ønsker. Negativ fred (som fravær av vold) alene er ikke nok, det trengs en positiv/harmonisk fred som bygger opp under sameksistens, noe som er avhengig av at folk vil lytte til hverandre og akseptere felles regler. Dette går ikke (og skal ikke gå) konfliktfritt, men det må gå i ordnede former.

Nobels fredspris er preget av en slik forståelse av positiv fred som kan oppnås gjennom felles anstrengelser, vel vitende om at freds- og forsoningsprosesser tar tid og er steds- og situasjonsavhengige. Hybris er imidlertid absolutt en fare som truer: de som mener å kunne skape fred, kan risikere å gjøre seg selv til Gud – de som vil skape den endelige freden på jorden, har ofte stått ansvarlige for store overgrep. Den endelige freden er forbeholdt det hinsidige. I dag nevnes ofte islam, men husk, sa Syse, at nazisme og kommunisme i sin ekstreme form, er Europas barn.

Er det da overhodet mulig å tenke seg at det å bruke våpenmakt er forsvarlig?

På den ene siden vil pasifismen hevde at etikk og krig hører sammen, derfor er krig alltid feil. På den andre siden vil realismen hevde at etikk og krig ikke hører sammen, fordi etikk er knyttet til hverdagen, mens krig er utenfor det normale. Og i midten plasseres da ideen om den rettferdige krigen, som ikke er rett, men heller ikke til å unngå. Rettferdigkrig-tradisjonen mener at krigføring er underlagt moralske begrensninger, regler.

Utfra Michael Walzers dictum There are rules in war satte Syse opp noen kriterier for rettferdig krig:

ius ad bellum (før krigen):

• Rett autoritet (hvem tar avgjørelsen?)
• Rettferdig grunn
• Rett intensjon
• Proporsjonalitet
• Siste utvei
• Håp om å lykkes
• Relativ rettferdighet

ius in bello (i krigen):

• Distinksjon/differensiering:
  • Skille mellom legitime og illegitime mål
  • Skille mellom sivile og ikke-sivile mål
• Proporsjonalitet
• Mala in se (noe er galt i seg selv og dermed alltid uakseptabelt, f.eks. tortur)

ius post bello (etter krigen):

• Rett autoritet må bygges
• Sikkerhet må ivaretas
• Forsoning må begynne

 

Etter den tradisjonelle kaffepausen ble det samtale og diskusjon og det ble en liturgisk avslutning i kirkerommet, ledet av Tone Marie Falch.

Og her er noen bilder fra møtet.