Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Lindebergevangeliet

Carsten Schuerhoff ønska rett over 30 frammøtte velkommen til Hans Christian Grønn som har skrevet Lindebergevangeliet, ei oppvekstskildring fra tida da Lindeberg var et nytt drabantbyområde. Med dette fulgte møtet i spor av tidligere møter hvor det lokalhistoriske og det litterære var viktige utgangspunkt. Hyggelig var det å se at det var flere av de frammøtte som enten hadde bakgrunn fra ishockeymiljøet på Furuset eller kom fra et av borettslagene på Lindeberg.

Grønn er født i 1973 og oppvokst i Heggen borettslag på Lindeberg, og skildrer i boka oppveksten, båndene mellom han og eldstebroren som døde i ei trafikkulykke, et sterkt ishockeymiljø på Furuset og den religiøse oppveksten sin.

Første del av møtet var via utdrag fra boka som Grønn introduserte kort. Helt innledningsvis kommenterte han på at det er en tynn linje mellom religion og ishockey. Han viste til boka A River Runs Through It and Other Stories, ei semi-autobiografisk samling med tre fortellinger skrevet av Norman Maclean (1902–1990) og utgitt i 1976. Poenget var at dette også er ei oppvekstskildring hvor faren til to brødre er prest og hvor lidenskapen ikke er ishockey, men fiske – og faren og presten bemerker at det ikke er mer enn ei tynn linje mellom kristendommen og fiske. I forlengelsen av dette leste Grønn fra det første kapittelet i boka, som en introduksjon til temaet i boka, og for å få fram at dette er ei fortelling om kjærlighet. Han leste så et seinere kapittel om hvordan han, storebroren og faren forlot et kristent møte for å se en hockeykamp, en kamp som beskrives som overjordisk siden Botta (Bjørn Skaare) uventa dukka opp på banen og sikrer seieren til Furuset over Stjernen. Botta er en figur midt mellom Moses og Jesus, han leder laget sitt i kampen og til seieren, og både Hans Christian og broren Per Roar vil bli som han. Utdragene som blei lest kom også inn på utfordringene i oppveksten, den økende volden, Per Roars fengselsopphold og forsøkene hans på å komme seg på beina igjen. De to siste kapitlene som Grønn leste var skildringer fra en sommerleir i regi av Oslo Indremisjon for innsatte, men hvor omsorg for hverandre igjen sto i fokus, og til slutt leste han et kapittel om gryende rasisme i drabantbyene i Groruddalen.

Andre del av møtet blei en samtale mellom Grønn og Schuerhoff, hvor det først blei snakka om det røffe og maskuline ved oppveksten, Furuset IF og ishockeymiljøet. Dette var ikke entydig, det var solidaritet og r samhold, men det var røft, og Grønn fortalte at det ikke i noen av klubbene hvor han i hadde spilt hvor mobbing ikke var ei utfordring, at de voksne stadig må være på vakt. Ishockeyen var på mange måter et fristed, og samtidig var ishockeyen også et sted hvor det røffe og det maskuline blei framheva. Grønn relaterte dette til dagens diskusjoner om Groruddalen. Det er det røffe, det utfordrende som ses og som diskuteres, mens samholdet og vennskapene, familiene som passer på hverandre ikke ses og ikke løftes fram. Grønn beskriver i boka konfirmantundervisninga i Furuset, han leste et utdrag om den, og i boka trer Furuset menighet ikke veldig fram; samtalen kom inn på dette, grunnene til at menigheta er i bakgrunnen, mens det andre står fram i nesten idylliserende lys. Grønn understreka at dette er reelle fortellinger, og at han fikk sin dose med kristendom andre steder enn i Furuset kirke. Mora hans dreiv ei barnegruppe i Heggen borettslag, med flanellograf, Daniel i løvehulen og Den barmhjertige samaritan. På denne måten blei Furuset menighet knytta til tradisjons- og kunnskapsformidling og menigheta var ikke en del av hverdagslivet på Lindeberg, sjøl om Kirkestua på Lindeberg var viktig for mange.

Det siste spørsmålet Grønn fikk, handla om tittelen på boka, Lindebergevangeliet. Hva er evangeliet, hva er forfatterens og bokas evangelium? Grønn refererte direkte til troa si, han vil, sa han, ikke misjonere, oppmuntre folk til å bli kristne, sjøl om han gjerne deler troa si. Poenget var snarere menneskene, stedet, samspillet, samholdet mellom menneskene. Evangeliet handler om minnet om storebroren, som satt i fengsel og døde altfor tidlig i ei trafikkulykke, om familien, om å være en familie – om kjærlighet, til oppveksten, til stedet, til Groruddalen.