Lørdag 24. august 2024 kl. 11.00 på Nasjonalbiblioteket

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Magnus Lagabøtes Landslov

Det var 16 frammøtte som hadde funnet veien til ærverdige Nasjonalbiblioteket og utstillinga Med lova i hand. Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024.
Jon Gunnar Jørgensen ga en kortfatta og meget opplysende introduksjon til utstillinga. Han påpekte at utstillinga ikke bare fokuserer på Landslova, men favner breiere, fokuset ligger på norsk skriftkultur i middelalderen. Aldri før har ei slik samling av prakthåndskrifter blitt vist i Norge. Riktignok, en god del av håndskriftene er innlånt fra Sverige og Danmark, det skyldes at innsamlinga av håndskriftene foregikk i ei tid da København var sentrum, og i konkurranse med Sverige om historieskrivinga, blei altså skriftene ført ut av landet.

Magnus Lagabøte (1238–1280) var sønn av Håkon Håkonsson som døde i 1263, Magnus var konge fra 1263 til sin død i 1280. Håkons gjerning var en viktig bakgrunn for det Magnus skulle få utretta. 1100-tallet var prega av uroligheter, og fortsatte etter kong Sverres død i 1202. Håkon Håkonsson ble valgt til konge i 1217. Han sto da under hertug Skules formynderskap, gifter seg med hans datter Magrete, men forholdet til Skule blir konfliktfylt. Håkon greier å overvinne Skule og skaper siden et stabilt kongedømme preget av kulturell blomstring. Håkon initierer oversettelser, det utgis lærdomsverker hvor på vitenskapelig vis tema som klima, handel og god oppførsel beskrives, utforma som en dialog mellom far og sønn. I tillegg kommer europeisk ridderlitteratur i oversettelse, som Strengleikar og Didriks saga. Kristinas psalter er ei av de mest spektakulære håndskriftene Norge har å vise til. Det er skrevet i Paris og tilhørte Håkons datter, Kristina.
Det var Håkons fortjeneste å konsolidere riket og Landslova springer ut av dette konsolideringsprosjektet som Magnus overtok. Det nye var nå at den samme lova gjaldt for alle de fire tidligere lovområda Frostating, Gulating, Borgarting og Eidsivating. Lova bygga på de gamle landskapslovene og blei et arbeidsdokument for de lokale lagmennene. Landslova fins i 39 middelalder-manus, tre finner vi i utstillinga: Codex Hardenbergianus (1300–1350), vakkert illuminert, Codex Reehielmianus (1300–1325) og Codex Tunsbergensis (ca. 1325) som er et «brukseksemplar» (i utstillinga kunne en se at boka blei brukt og at de forskjellige lagmennene gjennom flere hundreår har skrevet notater for hånd inn i boka).

Etter introduksjonen gikk følget inn i utstillinga og også her var Jon Gunnar behjelpelig med mange forklaringer som utfylte de informative tekstene som hadde blitt laga til utstillinga.
Og etter besøket i utstillingsrommene blei det tid til kaffe og noe å bite i i kaféen – og også her gikk praten livlig.

Takk til Jon Gunnar! Dette blei et givende møte i Groruddalen kirkeakademi og en meget god start på høstsemesteret.