Tirsdag 3. mai kl. 19.00 i Høybråten menighetshus
Hva skal vi gjøre med gudstjenestene?
Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.
Sophie Panknin ønsket forsamlingen – som telte nøyaktig 19 besøkende og en gjest, prost Marit Bunkholt, velkommen og presenterte Bunkholt og kveldens tema, «Hva skal vi gjøre med gudstjenestene?».
Bunkholt begynte med fire utgangspunkter:
- Det er få som kommer til gudstjenestene.
- Korte bemerkninger til gudstjenesten på første påskedag i Skien og aksjonen til Extinction Rebellion.
- Hva betyr mottoet «av, for og med alle»?
- Korte bemerkninger til det pågående utviklingsarbeidet i Nordre Aker prosti.
Hun utdypet dette som følger:
Ad 1)
Det er irriterende at det er få som kommer. Men skal vi bry oss om det? – For det er gode gudstjenester, selv om det er få som kommer. Og gjennom uken er det en mengde med aktiviter som samler mange mennesker, herunder også konfirmantopplegg og gravferder.
Men utfordringen forblir: Bruker vi våre ressurser rett?
Ad 2)
Poenget er ikke å diskutere aksjonsformen som ble valgt første påskedag, observasjonen er heller denne: Når endelig noen vil oss noe, så blir vi oppbragt, betyr det at vi har en (gudstjeneste)form som gjør det umulig å bli avbrudd? Og hvis det er tilfelle, har vi oss da innrettet med en gudstjenesteform for de få?
Ad 3)
Mottoet «av, for og med alle» kommer fra arbeidet med inkluderende gudstj. for mennesker med utviklingshemninger. Er målsetningen fortsatt at gudstjenesten skal samle på tvers, hvordan kan/bør den da utformes?
Bunkholt tok disse utgangspunktene med inn i mer grunnleggende overveielser som gikk på historie (I), ideologi (II) og aktuelt utviklingsarbeid (III) før hun avsluttet med noen sammenfattende poenger (IV).
I Historie
Apg 2, 42–47 beskriver gudstjenestens struktur/ordo, det er denne og det som gjøres (folk samler seg, leser tekster, ber, spiser sammen og går ut igjen) som fortsatt sitter i kroppen, i kroppene våre og i kirkens kropp. Kan du dette, kan du strukturen, så kan du finne deg til rette.
Reformasjonen la så vekt på sang og forkynnelse, mens det samtidig er to norske ‹særpreg›: det har aldri vært holdt gudstjeneste hver søndag, i det landstrakte landet så folk ikke til presten så veldig ofte og vekkelsesbevegelsene har profilert skillelinjer.
Når det nå sies at gudstjenesten er menighetens nav, så ligger det en forpliktelse der som må reflektere disse historiske aspekter, vi må leve med at noen ikke trenger gudstjeneste hver søndag.
II Ideologi
Hva er viktig for gudstjenesten, for oss?
- Vi samles på tvers, men hvordan da få til en følelse av fellesskap?
- Vi samles for å huske, for å erindre.
- Vi samles for å dele mat (nattverd).
- Og dette skal da munne ut i en retning, et håp, en mulighet til å kjempe, til å bidra – i hverdagen.
Hvordan finne da formen som sikrer dette? Da må ting gi mening, de må ikke kunne forstås til bunns, men det som gjøres, sees, sies …, alt det må gi mening, klærne, rommene, de sjeldne ordene, sangene, salmene, musikken, nattverden, dåpen, forkynnelsen, det må gi mening og underbygge samlingen på tvers.
III Aktuelt utviklingsarbeid i Nordre Aker prosti
Oslo biskop ga mulighet til å eksperimentere med gudstjenestetilbudet i prostiet, men det viste seg å ikke være så lett, hittil er det to forandringer som er implementert, utfra lærdom som nedstammer fra erfaringer under Covid-19-pandemien: Julaftens gudstjenester følger en noe annen mal og Åpen kirke prioriteres.
Bunkholt nevnte så noen andre innspill fra diskusjoner og samtaler rundt gudstjenestefeiringen:
- Hvordan gi gode dåpsopplevelser?
- Kombinere frokost, åpen kirke og gudstj.
- Videreutvikling av dagens liturgiske ramme, her noen korte utdrag:
- Stryke trosbekj., siden dette er vanskelige ord.
- Si noe før Kyrie og Gloria, skape kontekst, sy liturgi, preken og forbønn tydeligere sammen.
- Tenke gjennom hva som kan gjøres etter tekstlesningene (stillhet, repsons …) og overveie kortere tekster.
- Spesialisering av kirker (barn og unge, kultur, meditasjon …)?
- Hvordan få til det intergenerasjonelle?
IV Sammenfattende poenger
Bunkholt sammenfattet engasjementet hennes på følgende måte:
Vi er en virksomhet som har rom og ressurser, vi kan samle folk på tvers, men hvordan bruker vi ressursene våre?
Skal vi prioritere de få på søndagene eller de mange gjennom uken?
Det er en fare for at gudstjenestetradisjonen, den kristne tradisjonen, går til spille, skulle vi da feire færre gudstjenester for å være sammen med ungdommer, altså satse på trosopplæring?
Etter foredraget ble det summegrupper rundt bordene, kaffe og julekake og en engasjert samtale.
Kvelden ble avsluttet i Høybråten kirke hvor Sophie Panknin ledet en kort avslutning.