Tirsdag 1. juni 2021 kl. 19.00 – Nettmøte på Zoom

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Leve vanskeligere.
Hva tenker vi om alt som går på tverke?

Til samtalen mellom Åste Dokka og Elise Gillebo Skredsvig hadde 23 tilhørere logget seg på.

Etter en kortere innledning ved Elise Gillebo Skredsvig, dreide første delen av samtalen seg om syndsbegrepet i luthersk tradisjon og om dets antropologiske konsekvenser. Åste Dokka minnet om at det ikke finnes en harmonisk måte å være menneske på, og her utfolder syndsbegrepet sitt potensial. Det viser til at vi ikke strekker til, men samtidig mer enn det: Utenfor paradishagen går det ikke an å si at så lenge alle gjør alt riktig, så blir det bra. Mennesket er skapt i Guds bilde, er således god, men godheten er nettopp ikke en etisk godhet (som formår å rette opp alle feil). I forlengelsen av dette, og også med brodd mot en positiv innrettet sekulær humanisme, vinner syndsbekjennelsen igjen betydning, som erkjennelse av både egen skyld og Guds tilgivelse som viser til at Gud identifiserer seg med mennesket.

Skredsvig vendte så blikket mot hverdagen, at så mange er opptatt av perfeksjonisme, av jaget etter det perfekte livet, som vi så aldri når likevel. Dokka aktualiserte et syn på kristendommen som fyrlys som kan hjelpe oss å se at fokuset skal rett fra oss til det andre trenger. Nærmest komplementært til syndsbegrepet står nådebegrepet; Gud dømmer, forstått som dom over idealene våre.

Dette, så Skredsvig, forutsetter tro, en trossprang, kristendom er et valg og Dokka tok opp denne tråden ved å vise til at kristendommen og tro betyr forskjellige ting for oss, gjennom livet. Det formidles gjennom fortellinger og ritualer, og gjennom det å være prest, skape gudstjenester, forstått som eksistensielle rom. Her var Dokka opptatt av å skjelne liturgiens tradisjonelle ord, som flere, kirken, hadde formulert, og hennes egne ord, som hun må kunne stå inne for på en måte at uenighet er en mulighet. Troen, erfaringene med Gud eller Jesus, er i alt dette, i livet å regne med, uten at det får bli et slags karmaspill, folk tolker erfaringene sine – og hvorfor skulle Gud åpenbare seg i det ekstraordinære og ikke i hverdagen.

Skredsvig tok dette opp, tro, trossprang, kristne praksiser og åndelig vekst, som en erfaring i hverdagen, hvordan står dette i forhold til det som var sagt? For Dokka  ble det viktig å understreke at praksisenes egenverdi aktes, å lese i Bibelen for å lese i Bibelen, ikke for å bli et bedre menneske; for her er faren at kristendommen, de kristne praksiser reproduserer jaget etter det perfekte livet. Hun understreket at kristendommen selvsagt har etiske ressurser, men at kjærligheten står i sentrum, at den således overdøver alle leveregler. Og dette løser ikke alle utfordringene, dette er og forblir en floke – livet er en floke og innfløkt (i seg selv). Med Dietrich Bonhoeffer var Dokka opptatt av en slags praktisk ateisme, å leve et liv uten å lene seg mot Gud, vel vitende om at Gud har gitt oss kraften til å stå i livet, med floken i hendene. Kristendommen krever repetisjon, er stadig arbeid, som for eksempel å gå på gudstjeneste på søndager.

Avslutningsvis tok Elise Gillebo Skredsvig opp at kirken kanskje er mer splittet enn før og observerte også med skarpt blikk at det Dokka presenterte krever overskudd og sosial kapital; er det ikke middelklasseproblemer som beskrives, hvor blir det av hverdagsteologien, et sterkere diakonalt siktemål? – Åste Dokka var seg bevisst dette, minnet om legitimiteten i hennes konsepsjon siden 70 % av alle i Norge kan regnes til middelklassen, den er rådende i Den norske kirke. Hun spurte, provokativt, om ikke kirken også kan kollapse i diakonien, tok opp Jesu ord som sier: «De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid.» (Mark 14, 7) Vi må snakke om Jesus, om hvordan vil skal fortolke vårt privilegerte liv.

Samtalen ble så åpnet opp for flere og flere tok ordet. Møtet ble avsluttet med bønn og velsignelse, ledet av Elise Gillebo Skredsvig .

Referent: Carsten Schuerhoff