Lørdag 1. september 2018 kl. 11.00 ved Paulus kirke

Klikk her og se annonseringen av dette møtet.

Arne Jor, sokneprest i Sofienberg og Paulus menighet, ønsket velkommen til nyoppussede Paulus kirke og han tok oss i sin innledning med på en historisk reise.

Det var rikingen Thorvald Meyer som i økonomiske nedgangstider hadde kjøpt hele Grünerløkka-området, og da oppgangstider kom, solgte han området igjen, tomt for tomt. Bare Birkelunden gav han til Oslo kommune, her skulle det bli park, kirke og skole.

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse og Henrik Bull, som da var student i Berlin, vant denne konkurransen, Bull har for øvrig også tegnet Nationaltheatret.

I 1892 ble så Paulus kirke, en langkirke i tegl, i tyskpreget nygotisk stil, vigslet, og på grunn av Birkelunden måtte døren ligge i øst, alteret ligger således i vest. Kirken er en treskipet basilika, koret var opprinnelig malt i blått og var utsmykket med stjerner, glassvinduene i koret er laget i München. Menigheten likte ikke at den opprinnelige Kristusfiguren ved alteret viste en naken Kristus. Figuren er i dag borte og ingen vet hvor den befinner seg. De nåværende maleriene er malt av Christen Brun og viser Jesu fødsel og Jesu oppstandelse.

Det er et rent kirkerom, murverket er utsmykking i seg selv, ornamentene i korpartiet gjør sitt, men til 100-års-jubileet ville menighetsrådet ha mer kunst inn i kirken, og Veslemøy N. Stoltenberg laget fire friser (Kyrie, Gloria, Dåp og Nattverd) i bladgull og glassmosaikk.

I årenes løp ble kirken restaurert både i 1917/1918, i 1949 (hele kirken ble da malt hvitt innvendig og ornamentene i koret ble borte!) og i 1972, men siden da stod kirken og råtnet.

Det opprinnelige orgelet ble bygget av Albert Hollenbach (fra Tyskland) og ble betydelig utvidet i 1942 (da samlet menigheten, i krigsårene!, 60 000,- og 20 000,- kom fra Oslo kommune). Orgelet ble fullstendig restaurert i 2010, da i regi av den tyske orgelbyggeren Karl Schuke.

I februar 2013 ble kirken stengt av arbeidstilsynet og den på følgende oppussingen tok nesten fire år og ble muliggjort gjennom et vedtak i byrådet høsten 2013 hvor det ble øremerket 62 mill. kroner til formålet.

Dette skjedde nok også på grunn av stor mobilisering i form av folkefester, aksjoner for og med barnehager og engasjement fra lokale bydelspolitikere og er, sa Jor, også resultat av målrettet arbeid fra menighetens ansatte for å åpne kirken ­– for bydelen, for menneskene, åpne den fysisk, men også teologisk og gjennom språket.

Oppussingen ble delt i to prosjekter, et innvendig og et utvendig og det ble to omfattende og store prosjekter. Ute ble tegl spesiallaget i Tyskland og flere tusen teglstein ble byttet ut, alle fugene ble gravet ut og fylt på nytt, tårnet ble restaurert i sin helhet. Inne ble det lagt et helt nytt elektrisk anlegg og et nytt system for vann og avløp, kontorfløyen ble fjernet og det gamle kapellrommet kom frem igjen, lysekronene ble laget på nytt, på grunnlag av gamle fotografier, Norsk kulturminneforskning bisto med ekspertise ved valg av farge innendørs og en polsk kunstner malte hele koret på nytt.

Vi fikk også en tur rundt i kirken og opp på orgelgalleriet, spillebordet fra 1942 er imponerende å se på, og vi så på de spesiellagende teglsteinene ute.

Det ble en enkel liturgisk avslutning og kaffe bakerst i kirken, hvor det finnes et eget kjøkken, gjemt bak en skyvedør – gode løsninger for kirkens hverdag, laget på en måte som på ingen måte skjemmer helhetsinntrykket.

Her er noen bilder fra ekskursjonen (foto: Lars F. Pedersen).