Tirsdag 28. mars 2017 kl. 19.00 i Furuset kirke

Se annonseringen av dette møtet

Jon Gunnar Jørgensen åpnet møtet med informasjon om årsmøtet den 9.5. Han orienterte videre om sviktende innbetaling av kontingent for året 2016 og oppfordret de oppmøtte medlemmene til å betale nå, dersom de hadde glemt det.

Anne Grete Kvanvig overtok så ledelsen av møtet og introduserte dagens foredragsholder, Turid Barth Pettersen.

Turid Barth Pettersen er spesialrådgiver i Bibelselskapet og ledet det store oversettelsesprosjektet som resulterte i de nye Bibel-utgavene på bokmål og nynorsk i 2011. Hun kom innledningsvis inn på Bibelens betydning både for individ og samfunn. Bibelen er i dag tilgjengelig på ca. 2000 språk, og disse dekker nesten hele verdens befolkning. Likevel finnes det ennå 17-1800 livskraftige språksamfunn som ikke har Bibelen. Det Norske Bibelselskap er en del av De forente bibelselskaper, et fellesskap av nasjonale bibelselskaper i mer enn 200 land og territorier. Sammen er de verdens største aktør når det gjelder oversettelse, utgivelse og distribusjon av Bibelen. Barth Pettersen vektla viktigheten av å ha Bibelen på sitt «hjertespråk», og konsentrerte seg så om den nyeste oversettelsen til norsk.

Bibelselskapet ble opprettet i 1816, og siden den gang har selskapet stått bak flere nyoversettelser og revisjoner, den siste ble altså fullført i 2011. Vi fikk høre om hvordan arbeidet ble organisert i grupper, med primæroversettere, faglig kvalitetssikring og stilistisk gjennomlesning av skjønnlitterære forfattere. Hun gjorde rede for noen grunnleggende prinsipper for oversettelsen. Den skulle være mest mulig konkordant og ikke idiomatisk. dvs. at de ville tilstrebe en oversettelse så nær som mulig opp til grunntekstens ordlyd, ikke en fortolkende oversettelse som tilstrebet en gjengivelse på meningsnivå. Et eksempel på denne motsetningen var oversettelsen av 5. Mos 1.28, der de i 2011 valgte å gjengi hjerte-metaforen fra grunnteksten: «Hvor er det vi skal dra? Våre brødre har fått hjertet til å smelte bort i oss». I den tidligere versjonen (1978) er metaforen tolket: «Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse …».

Prinsippet om nærhet til grunnteksten medførte også at man tilstrebet å oversette samme ord i grunntekstene med samme ord på norsk, så sant det var mulig. For eksempel er det i 1978-versjonen brukt 30 ulike ord for det greske σάρξ  [sarx](kjøtt), mot 4-5 i 2011. Den nye oversettelsen har dessuten fått en strammere, mindre ordrik stil.

I diskusjonen ble flere interessante eksempler og dilemma kommentert og diskutert, som forholdet mellom oversettelse og fortolkning, høy og lav litterær stil (kjød eller kjøtt, kropp eller legeme, far eller fader). Det er naturlig at nye Bibel-oversettelser møter motstand fordi de er uvante, men 2011-versjonen har fått en langt mildere mottakelse enn det 1978-versjonen i sin tid fikk.

Etter foredraget ledet Karen Onshuus den liturgiske avslutningen i kirken.

28 personer deltok på møtet.

Her er noen bilder fra møtet: