Tirsdag 28. februar 2017 kl. 19.00 i Stovner kirke

Se annonseringen av dette møtet

Kvelden ble ledet av Jon Gunnar Jørgensen. Han ønsket de 42 fremmøtte velkommen og innledet med en billedkavalkade fra Trefoldighetskirkens gospelgudstjenester ledsaget av salmen «Fall til ro» fremført av sanggruppen KariHansa&GregersHes.

Jørgen Aass, som nylig har utgitt boken «Gud i Oslo» innledet med å fortelle at den internasjonale Jesusvekkelsen fikk nedslag i Norge gjennom arbeidet i «Guds fred» som han selv ledet. Sentralt i dette arbeidet var gospelkveldene i Trefoldighetskirken og samlingene i det gamle misjonshuset i Nordbygata 45. Grunnleggende for arbeidet der var Kol 1,20: «…ved ham ville Gud forsone alt med seg selv (…) da han skapte fred ved hans blod på korset». «Guds fred» ble derfor det naturlige navnet.

Som en del av den internasjonale jesusvekkelsen hadde «Children of God» kommet til Norge. De fikk være i Nordbygata 45, men måtte ut av lokalene da det ble klart at deres virksomhet ikke falt innen for rammene av Den norske kirkes konfesjon. «Guds fred» overtok da lokalene. Kontakten med res.kap. i Trefoldighet, Leif Salomonsen, ble knyttet. Han hadde vært misjonær i Kina og i Japan. Han og hans kone Grete tok kontakt med «Guds fred» og etablerte gospelkveldene. En ny, levende gudstjenestefeiring ble etablert og fikk stor tilslutning. 1500–2000 unge fylte kirken! Det ble ikke annonsert hvem som skulle tale. Viktigere var lovsangen, tilbedelsen, vitnesbyrdene og å selv få ta standpunkt, knelende ved alterringen, og mye bønn. Aass la stor vekt på bønnens kraft og uttrykte sterk tro på Guds direkte inngripen i konkrete situasjoner.

Jørgen Aass fortalte om sin egen omvendelse, vandringen fra et borgerlig kristenliv på Oslos vestkant, via konfirmasjon, bibelstudium i studentlaget fram til den store oppdagelsen: «Sier du ja til Jesus, sier du nei til mye annet». Han dro til USA, sammen med Edin Løvås for å studere jesusvekkelsen og Children of God. Dette visste jeg alt om, var ekspert, forteller han, og fikk derfor sommerjobb i Nordbygata da Children of God ble et problem der. Den «sommerjobben» varte fra 1972 til 1980. «Guds fred» ble livet hans de årene.

Det viktigste jeg lærte der, sier han, var alltid å holde meg til Guds ord. Jesus sier: «Den som elsker meg vil holde Ordet». Og han fortsetter: «Bibelordene er troverdige gjennom alle tider. Jeg blir lei meg når noen setter spørsmål ved sterke Jesusord. Vi må regne med at når vi gjør det som er mulig, ja, da gjør Gud det umulige. Vær dristig, gå på trynet, du går jo sammen med den allmektige Gud».

Arbeidet på Krokskogen, stedet for rusbrukere, ble drevet i tro, med kost og losji, uten lønn. «Det var jo Gud som hadde regien».

«Det var på gata vi traff de rusavhengige, var på samme nivå, ble venner med dem, uprofesjonelle som vi var. 70% av de vi hadde hatt i vår varetekt har kommet på rett kjøl. Relasjoner er viktige. Mange mangler det. Vi kan dra veksler på menigheten og få kraft fra oven».

Jørgen Aass fortsatte å fortelle om rusomsorgsarbeidet som fortsatt drives av P22, særlig om hvor viktig forbønnsarbeidet er for dette arbeidet. Uavlatelig bønn beveger verden.

Etter kaffepausen og samtalen rundt bordene ble Jørgen Aass spurt om hvorfor arbeidet i «Guds fred» ble avsluttet i 1980. Hans svar var at de etter bønn hadde kommet til at «tiden var ute. Noe var liv laga, noe var det ikke». Men han mente også at overgangen til statskirkemenighetene var brutal.

Han fikk også spørsmål om hvordan arbeidet ble finansiert. Svaret var enkelt og greit «Gud hjalp oss». Noen ga penger, Kneippbrødfabrikken ga brød og Gartnerhallen ga grønnsaker.

På spørsmål om vekkelsesbevegelsens «brente barn» mente han at den problemstillingen til tider er overdimensjonert. «Guds fred» var et sunt og godt miljø, det store flertallet har klart seg godt. Lederskap må utøves med myndighet.

På spørsmål om hva vi kan gjøre for å få flere ungdom til Stovner kirke i dag svarte han at alt begynner med bønn og at vi må ha nød for menneskers evige frelse. Joh 3,16 handler også om fortapelsen. Vi må våge å være strenge og tydelige. Grunnsynden for mange prester er feighet.

Jørgen Aass fikk takk og blomster, og sokneprest Kåre Rune Hauge avsluttet kvelden med å lede aftensangen i kirkerommet.

Referent: Henrik Mohn

Her er noen få bilder fra møtet: