Tirsdag 27. september 2016: Kan et menneske endre seg? Om klosterliv for langtidsdømte fanger

Tirsdag 27. september kl 19.00 i Høybråten menighetshus

Se annonseringen av dette møtet.

Kjell Arnold Nyhus har nylig publisert boka Hvis jeg har en sjel, der han forteller om et rehabiliteringsopplegg for langtidsdømte som han driver i Halden fengsel.

Nyhus tok utgangspunkt i at det for det meste er menn som havner i fengsel, 70 % av dem er uten fast arbeid, 65 % har rusproblemer, 40 % har ikke utdanning ut over grunnskole. Det norske fengselsvesenet er humant sett i forhold til verden ellers. Det er intensjonen fra samfunnet at fengselsstraff skal virke preventivt (avskrekkende), hindre ny kriminalitet og rehabilitere. Likevel er det en svært stor andel av de dømte som begår ny kriminalitet etter soning. Av fanger som ble løslatt i 2010 var 70 % tilbake i fengsel i 2012.

Selv om norske fengsler er bedre enn i de fleste andre land, er mye fatalisme knyttet til kriminalomsorgen. En vanlig holdning er at det ikke er håp for tungt belastede innsatte. Nyhus hevdet at når vi mister troen på at et menneske kan endre seg, mister vi også vår menneskelighet.

Nyhus har i noen år vært engasjert i et rehabiliteringsopplegg ved Halden fengsel etter mønster av et kontemplativt klosterliv. Ideen til opplegget kommer fra Kumla fengsel i Sverige og har siden 2013 vært gjennomført årlig i Halden fengsel. Klosterbrorskapet utgjør en egen avdeling i fengslet med 6 innsatte «brødre», to ledere og en (diskret) vokter. Progresjonen i programmet symboliseres av fargene rødt, sort, hvitt og blått – rødt for kjærlighet (agape), sort for mørke, destruktiv atferd, dødssynder og skriftemål, hvitt for tilgivelse og forsoning, blått for de nye valgene, håpet og framtida.

Dagsprogrammet begynner med frokost, stillhet og morgenbønn, meditasjon, åndelig øvelse. Så er det lunsj og mer åndelig øvelse, middag og meditasjon og til slutt messe. Alle får også en veiledningssamtale hver dag.

Det sterkeste verktøyet er trolig stillheten. Ingen TV, ikke noen skravling. I tillegg til stillheten er det tre andre nødvendige komponenter: godhet/kjærlighet, oppgjør og tilhørighet/mening.

Nyhus har fått gode tilbakemeldinger for opplegget, både fra fangene selv og utenfra (Forliksrådet).

Etter foredraget var det som vanlig spørsmål og kaffe. Spørsmål om rekrutteringsprosess og virkning ble diskutert, og hvordan deltakerne taklet «klosterlivet». Vi fikk vite at det var en tre måneders utvelgelsesprosess i forkant av opplegget, der det særlig ble lagt vekt på motivasjon og om fangene ville være psykisk i stand til å gjennomføre opplegget. Det finnes ingen statistisk dokumentasjon på virkningen, men det kan ikke være tvil om at opplegget gjør en forskjell for deltakerne.

Møtet ble ledet av Henrik Mohn. Etter møtet gikk vi til en liturgisk avslutning i kirken, ledet av Elisabet Kjetilstad.

Her er noen bilder fra møtet: