Tirsdag 4. februar 2014 kl. 19.00 i Stovner kirke

Vidar Kristensen ledet arbeidet med å utarbeide den nye salmeboka som utkom i fjor, Norsk Salmebok 2013 (NS2013). Kristensen orienterte om bakgrunnen for prosjektet og hvilke retningslinjer som lå til grunn for utvalget av salmene. Kristensen gav en rekke eksempler på bredden i NS2013, og forsamlingen fikk synge utvalgte salmer til stødig klaverakkompagnement ved Hans Arne Akerø.

Ideen om en ny salmebok ble lansert i 2004, og året etter ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Tore Kopperud. En hovedtanke var at det nye verket skulle ha større genrebredde enn salmeboka fra 1985. Det åpnet for gospel, spirituals, viser og sanger fra ulike verdensdeler. Et foreløpig resultat ble presentert i 2008 og lagt ut til høring. Den store genrebredden ble godt mottatt, men verket var for stort (2 bind) og det var ønskelig med et verk som kunne rommes i ett bind. Ut fra dette ble det bestemt å utarbeide en ny, noe slankere redaksjon, og Vidar Kristensen ble oppnevnt til å lede arbeidet.

Retningslinjene var i hovedsak å beholde genrebredden fra 2008-utgaven, men også beholde det gode i den gamle salmeboka. Helst skulle ingen savne noe av det gamle. Men volumet skulle reduseres i forhold til 2008-utgaven. Resultatet ble en ettbinds bok med 240 nye salmer. 2/3 av salmene fra Norsk Salmebok og halvparten av salmene fra Salmer -97 er beholdt.

Salmediktingen avspeiler strømninger i tiden. 2. trosartikkel (Hvem er Jesus?) er hovedtema i salmer fra Ambrosius’ tid (300-tallet), og i reformasjonstiden diktet man om troen, ordet og Kristus. I vår tid har nye tema fått plass. Den nye salmeboka inneholder salmer med tema som skilsmisse, barns oppvekstvilkår og kvinnemishandling, det siste eksemplifisert med en salme av Shirley I. Murray (New Zealand), nr 407.

Det største kapittelet er julesanger. Her var det vanskelig å stryke noen gamle, samtidig som at mange nye er kommet inn. Vi sang en ny, polsk julesang før vi fikk et eksempel på en trosopplæringssalme rettet mot barn (nr 243).

Vi var innom to viktige europeiske kristne inspirasjonssentra. Jon Bell har tilknytning til Iona (Hebridene). Han har tatt i bruk folketoner til nye salmetekster. Vi sang en vakker ny salme til en velkjent britisk folketone (nr 433). Et annet inspirasjonssenter er Taizé i Frankrike. NS1013 har med 10–12 salmer til musikk av komponisten Jacques Bertier. Salmene er trykt på ulike språk men med parallelltekst på norsk. Noen av disse er blant de ca 60 salmene i SB2013 som har fått sats for flerstemt sang. Under kyndig ledelse av Akerø fikk forsamlingen prøve seg som firstemt kor.

Salmeboka har et stort spenn både i tid og rom. Vi gikk fra norske folketoner (nr 269) til brasilianske rytmer (nr 739). Vi prøvde oss på Svein Ellingsen/Iver Kleives middelalderinspirerte toner med latinsk omkved og sluttet med en ny salme av Edvard Hoem, som for øvrig står for hele 11 salmer i den nye boka.

Det kom opp et par interessante spørsmål etterpå. Vi er vant til at mor «rugger vogga» i Prøysens Julekveldsvise, men i den nye salmeboka står det «vogna». Grunnen er at «vogna» står i Prøysens opprinnelige (og autoriserte) versjon. Vi fikk også vite at fordelingen av tekster på bokmål og nynorsk var 59,4 % bm og 40,6 % nn. Intensjonen var en fordeling på 60 – 40, så den må sies å være oppfylt.

Kristensen har utarbeidet en introduksjon til den nye salmeboka i form av et hefte med tittelen Salmeglede.

Som vanlig ble kvelden avsluttet med bønn, denne gang ledet av sokneprest Kåre Rune Hauge.