Tirsdag 3. mars 2015 kl. 19.00 i Furuset kirke

Tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn Anne Sender holdt foredraget Jøde i Norge i dag.

Sender ga først et riss av jødenes historie i Norge. Hun startet med å si at «jødeparagrafen» i grunnloven av 1814 ikke var et uhell, men midt i europeisk tankegods på den tiden. Én strømning var jødefiendtlig: jødene hadde drept Jesus, og de var ellers beregnende, hadde alltid en agenda. En annen strømning var jødevennlig. Særlig Napoleon ville hjelpe jødene tilbake til Jerusalem. I Norge vant den første strømningen: Jødene kunne ikke bli lojale borgere, noe man trengte i den nye nasjonen Norge, siden deres lojalitet til Moseloven ble antatt å få forrang.

I hundreåret etter fikk jødene generelt bedre kår i Europa, rundt 2 millioner jøder utvandret til Amerika, mange ble gode på sine områder, f.eks. knyttet til penger og musikk. Men så kom nazismen, med en dehumanisering av jødene, de ble ikke tillagt menneskelige trekk, og burde utryddes. Tyskerne hadde opprinnelig ingen planer om å ta de norske jødene da de var så få, men norske nazister insisterte på det. Sender fortsatte med å beskrive positive og negative sider ved (de overlevende) jødenes tilbakekomst til Norge. Hun understreket bl.a. den symbolverdi opprettelsen av staten Israel fikk – en slags oppreisning ved at nazistenes idé ikke hadde seiret. Likevel ønsket mange norske jøder å være i Norge idet de jo var norske. Sender stanset her opp ved jødene og Midtøsten. Hun understreket at innvandrerne kjøpte sitt land, men at man glemte at nomadene var der. Dessuten at lederskapet blant palestinerne under krigen hadde nazisympatier. Hun diskuterte videre ulike typer sionisme, og beklaget at Israelsk lederskap var blitt kapret av de ultrakonservative.

Sender kritiserte deler av hvordan det norske samfunn har behandlet jødene etter krigen, særlig tilbakeføring av konfiskert eiendom, men også tendenser til å forbigå jødenes situasjon i samfunn og undervisning. Hun beklaget også at norske Israelvenner kunne være noe omklamrende.

Etter kaffepausen var det lang og livlig debatt. Mange temaer ble berørt, som jødisk identitet, renhetsregler, forholdet til Messias, misjon, Jødebo-saken, sovjetjødenes situasjon før og etter Berlinmurens fall, Osloprosessen, palestinernes rettigheter og situasjon i Israel. Sender kommenterte med et vell av detaljer hvor hun forsøkte å se på problemsaker fra flere sider og bringe inn nyanser. Hun understreket at jødekulturen er debattorientert slik at en stadig søker å tolke skriftene på nytt og ikke ønsker å fryse fast, at fokus i jødedommen er praksis og ikke tro, men at en jøde likevel henvender seg (bønn) til en personlig Gud.

Til slutt var det liturgisk avslutning i kirkerommet ved Tor Eivind Erikstein.