Tirsdag 2. desember 2014 kl. 19.00 i Østre Aker menighetshus

Tema for møtet var kort og godt: §2. Professor Dagne Groven Myhren holdt foredrag om «jødeparagrafen» i Grunnloven og Henrik Wergelands kamp for å få fjernet den.

Hun innledet med å minne om at Nicolai Wergeland, Henriks far, som Eidsvollsmann hadde vært med på å få gjennom paragraf 2 i Grunnloven, som bl.a. utlukket jøder fra riket – men at han senere endret syn. Groven Myhren ga så et riss av jødenes historie, hvordan de ble spredt, kollektivt stigmatisert og ofte forfulgt, men at de også ble oppfattet som svært dyktige særlig innen handel og kunst. Av denne grunn ønsket Christian IV jødene velkomne, men Danmark/Norge ble senere stengt for jøder i Christian Vs lov. Dette var så forbildet for Eidsvollsmennene, som dermed opprettholdt et forbud som allerede eksisterte.

Groven Myhren tok så for seg Henrik Wergelands kamp for å få opphevet jødeforbudet. I 1839 fikk han via stortingsmenn fremmet et forslag på Stortinget om opphevelse. Samtidig lobbyerte han svært intenst før stortingssesjonen i 1842. Før det hadde han i flere år skrevet lengre artikler og dikt om saken og utgitt diktsamlingen Jøden, som ble tilegnet stortingsmennene. I 1842 ble det flertall for opphevelse av jødeparagrafen, men ikke stort nok for grunnlovsendring. Saken var oppe på de etterfølgende Storting og ble omsider vedtatt i 1851, 6 år etter Henrik Wergelands død. Jødeparagrafen har senere vært opphevet, unntatt en kort periode under 2. verdenskrig.

Groven Myhren tok så for seg Henrik Wergelands argumentasjon for å tillate jøder i Norge. Bl.a. hevdet han at Gud samler alle religioner i sine armer, at det var en kristenplikt å slippe jøder inn og han minnet om at Jesus faktisk var jøde. Videre mente han at frihet var et grunnprinsipp i Grunnloven og at den da også måtte gjelde jødene, og at Norge ville ha økonomisk fordel av å slippe jødene inn. Likevel ligger den mest sentrale argumentasjonen, i Wergelands dikt, særlig i diktsamlingene Jøden og Jødinnen, hvor vi for øvrig finner noen av Wergelands mest kjente dikt. Groven Myhren gjennomgikk derfor i noen detalj flere av diktene med vekt på billedbruken. I denne er det tydelig at Henrik Wergeland mente at alle religioner inneholder et snev av sannhet, og at jødene sånn sett ikke står tilbake for kristne eller muslimer.

Foredraget ble avsluttet med opplesning av diktet Lønnen og Granen, der toleranse er et grunntema. I tillegg sang Dagne Groven Myhren flere Wergeland-sanger til melodier av hennes far, Eivind Groven, og seg selv.

Etter en kaffepause var det diskusjon. Bl.a. var flere inne på hvordan Henrik Wergelands ord i jødesaken like gjerne kan benyttes i dialogarbeid i vår tid. Dagne Groven Myhren understreket også at det er viktig å forstå dikterspråket i religionsdebatt og at det er viktig å ta vare på fortellingen for å få et rikt språk så en kan forstå menneskelige forhold dypere.

Til slutt var det liturgisk avslutning i Østre Aker kirke ved Hilde Ramsøe Graff.

Møtet ble ledet av Jon Gunnar Jørgensen.