Tirsdag 10. mai 2016: Overskridende arkitektur. Gudstjenesten og kirkebygget.

Tirsdag 10. mai 2016 kl. 19.00 i Stovner kirke

Se annonseringen av dette møtet.

Jon Gunnar Jørgensen ønsket velkommen til medlemsmøtet som samtidig markerte 20-årsjubileet for Groruddalen kirkeakademi.

I anledning jubileet kåserte Lise Vislie over 20 år med Groruddalen kirkeakademi.

Dette ble fulgt opp av Nerina Weiss som spilte J.S. Bachs cello-suite in d-moll (BWV 1008).

Så holdt tidligere generalsekretær i Norske Kirkeakademier, Margunn Sandal, foredraget Overskridende arkitektur. Gudstjenesten og kirkebygget.

Hun nærmet seg feltet kirkearkitektur biografisk, utfra egne gudstjenesteerfaringer i Hamre kyrkje fra 16-hundretallet, utfra diskusjoner og samtaler om kirkebygg og arkitektur i kirkeakademibevegelsen og i den nygotiske Bragernes kirke i Drammen.

Det ledende spørsmålet var hele tiden: hva kjennetegner et sakralt rom, hvilken rolle spiller arkitekturen?

For, selv om det i luthersk tradisjon gjerne hevdes at stedet, at rommet, ikke per se er hellig, men at først Ordet gjør et sted til et hellig sted (jf. 2 Mos 20, 24), så kommer vi ikke utenom den spenningen som gir seg tilkjenne i følgende setning: Det hellige kan ikke knyttes til et sted, men det hellige må finne sted.

Dette leder til en forståelse av en (også) funksjonalistisk forstått kongruens: den arkitektoniske kvaliteten kongruerer med de liturgiske handlingene, det er her det overskridende bryter frem.

Det kan videre undersøkes idet det skjelnes mellom en romslig organisering (som gir «seg selv», kroppen vet hvor den skal, rommet gir retningen og bevegelsen gjennom sin organisering), en formal artikulasjon (som nok henger tett sammen med den romslige organiseringen) og det figurative (her forstått som det ytre bildet av bygningen).

En reformulering av det sakrale kom med småkirkebevegelsen og arkitekter som Le Corbusier. Sandal viste flere internasjonale og nasjonale eksempler på utviklingen som fulgte i tiden etter ham, gjorde oppmerksom på Groruddalens arbeidskirker og en tiltakende «re-sakralisering» fra ca. 2000 og utover.

Dette spiller ofte, jf. Mortensrud kirke, på lag med naturen, som en gjenoppdagelse av det trivielle (et svaberg får en ny dimensjon om den får bli del av kirkerommet), som en iscenesettelse av «Nordic Light».

Det å spille på lag med naturen er ikke noe nytt, det kjennes alt fra St. Clemente i Roma (12. århundre), men i dag blir ikke naturen tolket inn i et univers av kors, død og oppstandelse, naturen «vegrer seg» mot å bli instrumentalisert og vegrer seg i alle fall mot å bli satt til side til fordel for en enkel tale om korset som budskap om bare synd og nåde (jf. O. Hallesby).

Slik sett er arkitekturen enda en gang med på å tilføre noe som teologer ikke nødvendigvis tilfører teologien: et rikere Gudsbilde.

Det ble kaffepause, samtale rundt bordene før det ble mulighet til spørsmål og kommentarer.

Møtet ble avsluttet med liturgisk samling i kirkerommet ved Carsten Schuerhoff og Prosjektkoret Høybråten, Fossum og Stovner under ledelse av kantor Roar Berg.