Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Hellig land, hellig historie, hellig krig? Den russiske kirken og krigen i Ukraina

Medlemsmøte 16.9.2023 i Stovner kirkeVebjørn Horsfjord: Hellig land, hellig historie, hellig krig? Den russiske kirken og krigen i Ukraina Carsten Schuerhoff kunne ønske 30 tilhørere velkommen.

Vebjørn Horsfjord er professor og dekan ved VID vitenskapelige høgskole. Han har arbeidet med økumenikk og religionsdialog, har forsket på religion og menneskerettigheter og fulgt den russisk-ortodokse kirke de siste 15 årene.

Horsfjord tok utgangspunktet i tittelen til foredraget og møtet – Hellig land, hellig historie, hellig krig? – for så å la disse tre aspektene være ledetrådene gjennom hans tolkninger og analyser av blant annet prekener, historiske fortellinger og arkitekturhistorisk tolkede bilder. Hanorsfjord snakket om verden og krigen i Ukraina sett fra Moskva, spesielt hvordan den russisk-ortodokse kirken og dens øverste leder, patriark Kirill, forholder seg til krigen. Kirken er en viktig støttespiller for Putin, og dette har en sammensatt historisk, ideologisk, geografisk og kanskje også politisk forklaring.

Kyiv var den historiske hovedstaden i gamle Rus, der Valdemar den store / Valdemar den hellige skal ha kristnet Det kyivske riket (dagens Ukraina og deler av Russland) på slutten av 900-tallet, og knyttet riket til den ortodokse kirken med hovedsete i Konstantinopel. Den russisk-ortodokse kirkes leder satt først I Kyiv, men da mongolene tok byen, ble rikets hovedstad flyttet – etter hvert til Moskva. De russisk-ortodokse regner patriarkeni Moskva som kirkens øverste leder, selv om det fremdeles er et patriarkat i Konstantinopel. Det er altså en historisk og kulturell linje mellom Kyiv og Moskva. Denne historiske enheten ble truet etter at Ukraina brøt ut fra Sovjetunionen. For å markere uavhengighet av Moskva, valgte den ukrainske kirken å bryte med patriarken I Moskva og knytte seg til Konstantinopel. Dette bruddet var vanskelig for Moskva.

Putin legitimerer krigføringen i Ukraina som en forsvarskrig mot onde krefter i Vesten. Referanser til den russiske motstanden mot fascismen under annen verdenskrig trekkes ofte fram. Og krigsmakten fremstiller gjerne Ukraina-krigen som en fortsettelse av denne kampen mot fascismen, altså en forsvarskrig. De onde strømningene fra vest omfatter også et moralsk forfall, som bl.a. viser seg i synet på kjønn og kjønnsroller. Her er den russisk-ortodokse kirken konservativ, og får støtte av Putin.
Gjennom alliansen mellom Putin og patriark Kirill flettes politikk sammen med åndelige verdier. Med Guds hjelp skal de felles åndelige verdier i det russiske imperium og den russiske kirken forsvares mot trusler fra Vesten. I kirkens retorikk blir krigen i Ukraina en hellig krig for å forsvare et hellig land. I tillegg til at kirken har egne maktpolitiske interesser i forhold til Ukraina, og at frykten for vestlig moralsk forfall kan være reell nok, kan det også ha betydning at alliansen med Kreml gir kirken store fordeler.
Etter foredraget var det som vanlig kaffe og en interessant samtale, før sokneprest Elise Gillebo ledet den liturgiske avslutningen i kirkerommet.