Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Ørnulf Hodne: Magnus Brostrup Landstad – kirkebyggenes redningsmann

Årets første medlemsmøte ble avholdt den 28. januar i Fossum kirke. Det var 20 personer som kom for å høre Ørnulf Hodne fortelle om en side av M.B. Landstads omfattende og mangfoldige arbeid som det sjeldent fortelles om, nemlig hans sterke interesse for å ta vare på kirkebygningene. Bakgrunnen for dette foredraget er at Hodne i 2022 utga boken «M.B. Landstad. Skrifter – 6, Kirkevern» på Novus forlag. Foredraget ble en gjennomgang av denne bokens viktigste tema.

Kirkevern var grunnleggende og viktig for Landstad hele livet fordi kirken var et hellig sted for ham. Det er nettopp der mennesker møter Gud gjennom alle de kirkelige handlingene gjennom livet. Derfor må det hellige huset vernes.

M.B. Landstad bodde og hadde sitt vike flere steder rundt om i landet, men det viktigste stedet for kirkevern var Vest-Telemark. Han ble i 1834 sokneprest i Kviteseid og deretter, i 1839, overtok han farens soknekall i Seljord. I sine skrifter beskrev han de utallige kirkene, kapellene og huskirkene i dette området og påviste hvilke fornminner (bl.a. runeinnskrifter, bilder og utskjæringer) som måtte vernes. Særlig viktig var det for ham at stavkirkene ble bevart. Her ble han skuffet flere ganger.

I 1852 var det ikke en stavkirke, men middelalderkirken Gamle Aker kirke som var truet. Herredsstyret i Aker hadde dette året bestemt rivning. M.B. Landstad skrev en lang avisartikkel for bevaring. Sammen med andre som ivret for bevaring vant de fram. Gamle Aker kirke er i dag den eldste bygningen i Oslo som er i bruk.

Som sokneprest i Fredrikshald (Halden) var det viktig for ham å beskytte det kristne budskapet, særlig bruken av korset. Det er et lidelsens symbol og burde ikke bli brukt prangende.

Norge fikk en dissenterlov, og den var ikke spesielt liberal, men ble oppfattet slik av Landstad. For M.B. Landstad ble dette vanskelig. For ham var det særlig metodistene som var problemet. i 1858 flyttet han derfor fra Fredrikshald, hvor han hadde vært sokneprest, fordi de hadde vært så «besværlige», ja, uutholdelige. Han ble deretter sokneprest i Sandar ved Sandefjord. Tidligere hadde Landstad vært motstander av Marcus Thrane, men nå så han at arbeiderbevegelsen viste omsorg for de fattigste og endret oppfatning. Han gav dem derfor sin støtte. Da han i 1877 forlot Sandefjord, var det arbeiderbevegelsens korps som spilte for ham på kaien.

Etter Ørnulf Hodnes foredragvar det kaffepause med prat rundt bordene og deretter en samtale i plenum med foredragsholderen. Som vanlig ble kvelden avsluttet med kveldsbønn i kirken ved den lokale presten i Fossum kirke, Ole Kristian Sand.