Tirsdag 9. mai 2023 kl. 19.00 i Grorud kirke

Klikk her for å se annonseringen av dette møtet, med informasjon om tema og foredragsholder.

Kyrkja og arbeidarrørlsa – frå motsetnad til harmoni?

Etter årsmøtet var det duket for foredrag med Hallgeir Elstad og han tok for seg oppgava å dra noen linjer og hovedtrekk fra den lange historien om kirka og arbeiderbevegelsen.

En av de første skikkelsene han dro fram var Honoratius Halling (1819–1886) som hadde som mål å skape et arbeidersamfunn som skulle «bygge på Herren», sparekasse, sjukekasse, søndagsskole for voksne og bibliotek var tiltak som bidro til kirkelige, filantropiske mottrekk mot første forsøk å få en organisert arbeiderbevegelse i Norge (Marcus Thrane, 1817–1890). Var Halling preget av indremisjonen, så var den andre skikkelsen Elstad nevnte, Eilert Sundt (1817–1877) grundtvigianer; han dannet Kristiania Arbeidersamfunn som nok på tiltakssida ikke skilte seg stort fra Hallings Samfundet paa Enerhaugen. Felles for begge var at de ville bedre kårene til arbeiderne, men ikke ville bidra til å forandre samfunnsstrukturen.

Arbeiderpartiet ble stifta i 1887, og gikk i 1891 til valg med kravet om å stoppe all offentlig støtte «til kirkelige og religiøse formaal», partiet var tydelig religions- og kirkekritisk, det ideologiske slaget sto om kirke og skole. Men der hvor lederskapet sto for det kritiske, så fulgte medlemmene og velgerne ikke etter, de var fortsatt medlemmer i kirka og fulgte de folkekirkelige ritene.

Det sosiale spørsmålet i møte med industrialisering og sosial endring var uten tvil påtrengende, det vokste fram institusjonsdiakoni og menighetspleie, og mange prestene var de facto enige i kravene om sosial og økonomisk rettferd, i følge Elstad må bildet av de gjennomgående reaksjonære prestene nyanseres. Samtidig: Disse prestene støtta ikke sosialismen («gudløs Radikalisme»), men med blant andre Eugène Hanssen (1852–1934) vokste det fram en kristen arbeiderbevegelse som anerkjente at det krevdes også samfunnsendringer.

I årene etter århundreskiftet vokste det fram en sosial kristendoms, dog forble målet kristianisering; men kirka strakte seg langt, småkirkebevegelsen oppsto, en hadde blant andre jernbaneprester, det vil si en prøvde å sikre geistlig betjening også til arbeiderne. Christer Bruun (1839–1920) understreket behovet for samfunnsendringer og var tydelig på at det ville koste kirka/prestene noe å gå inn for det, andre viktige skikkelser var Mikael Hertzberg (1874–1927, småkirkeprest), Kristen Skjeseth (1880–1959, bl.a. varaordfører i Narvik for Arbeiderpartiet) og Alfred Eriksen (1864–1934, grunnlegger av avisa Nordlys, innvalg på Stortinget for Arbeiderpartiet i 1903 og partiets første parlamentariske leder). Det springende punktet var forholdet til sosialismen og innenfor presteskapet fantes «Fremskridsgruppen» som skulle arbeide for den sosiale oppgaven; var det en overvekt av liberale prester i gruppa, så var de dog ikke enerådende.

Arbeiderpartiets radikalisering gjorde en videre tilnærming umulig, prosjektet om samspill og samhandling ble forlatt. Men partiet fikk merke at det ble for radikalt, partiet moderer seg, fra 1935 føres ingen utfordrende religionspolitikk, den oppkommende «sosialdemokratiske orden» (Berge Furre) plasserer religion som privatsak, kirkepolitikken var ikke sentral. Nå skjedde det en radikalisering på kirkas banehalvdel, Eivind Berggrav (1884–1959) kritiserte åpent velferdsstaten, det kunne ikke Arbeiderpartiet uten videre tolerere. I sum; kirka forble en interesse blant mange, den måtte tas med i beregninga, men den måtte ikke få for mye frihet heller.

Den virkelige forandringa kom med landsmøtet i 1975 og «Sivertsenkomitéen» og Tor Aukrusts (1921–2007) sosialetiske innflytelse. Kirka tegnes fra partiets side i nye farger, kirka blir en alliert.

Og så gikk Elstad fram i rekordfart, det tas stadig skritt mot større selvstendighet for Den norske kirke, reformlinja vinner fram og i dag har vi rettssubjektet Den norske kirke, som i dag anklages for å være politisert.

Noe har forandra seg. Men hvem er arbeiderbevegelsen i dag? Det er ikke så lett å se, men det finnes lavtlønte, det finnes (igjen) matkøer i hovedstaden, så historien er ikke avslutta og skrives fortsatt videre.

Etter den tradisjonelle kaffepausen ble det tid til en interessant samtale hvor flere tok ordet og kvelden ble avsluttet i Grorud kirke, ansvaret for den liturgiske avslutninga hadde kapellan Jurek S. Laub, Grorud sokn.