Tirsdag 13. september 2022 kl. 19.00 i Stovner kirke

Klikk her for annonseringen av dette møtet, med bakgrunnsinformasjon.

Menighetsråd gjennom 100 år

Den 13. september ble det avholdt medlemsmøte i Stovner kirke. Per Kristian Aschim var gjest og holdt foredraget «Menighetsråd i 100 år». Han trakk de store linjene fra menighetsrådets opprinnelse og fram til i dag.

På slutten av 1840-tallet ble stemmene etter medbestemmelse blant lekfolk større. Et første skritt var opprettelse av menighetsmøte i 1873, der menighetens husfedre fikk stemmerett. Allerede i 1903 ble det innført allmenn stemmerett, dvs. for alle menn og kvinner som var medlem av statskirken, konfirmert og over 25 år. I 1920 kom så loven om menighetsråd og menighetsmøter. Det ble innført vide stemmerettsregler og valget skulle være adskilt fra andre valg, altså plassert i kirkene for å ivareta kirkelig selvstendighet. Menighetsrådets hovedoppgave ble fastsatt slik: «Å ha oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å fremme det kristelige liv i menigheten».

Menighetsrådene fungerte som forvaltningsorgan (kirketilsyn, lønningsutvalg, forvaltning av innsamlede midler til kristelig virksomhet i soknet). Menighetsrådet skulle også representere menigheten som et demokratisk organ (uttalelser ved presteutnevnelser, stemme ved avstemming om ny biskop/prost, høringsorgan i forvaltningssaker). Og menighetsrådet fikk ansvar for det kristelige liv i soknet.

I 1996/1997 kom det ny kirkelov der menighetsrådet ble ett av to organ for et rettslig selvstendiggjort sokn. Det andre organet, fellesrådet, får mest ansvar for økonomiskstyring og personalet, mens menighetsrådene får ansvar for utvikling av kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni i soknene.

I 2009 ble kirkevalget gjennomført samme dato som storingsvalget – og med valgperiode på to år. Fra 2011 har kirkevalget vært arrangert samtidig med kommunevalget, i lokaler i umiddelbar nærhet til lokalene for kommunevalget.

Fra 2013 ble det for første gang operert med særskilt kirkelig stemmerettsalder på 15 år. Man må fortsatt være minst 18 år for å være valgbar.

Gjennom historien har det også vært endringer i valgordninger. I 1933 skulle valglistene bare inneholde det antall personer som skulle velges (bare ja eller nei). Dette ble rettet opp før valget i 1936 slik at flere navn kom på listen. I 1953 ble det innført forholdstallsvalg når det var flere lister. Vanligvis har det vært flertallsvalg med én liste gjennom hele menighetsrådets historie. Først i 2015 kom det flere lister til kirkevalget.

Askim reflekterte avslutningsvis rundt valgdeltakelsen i kirkevalgene og hvilke faktorer som kan være med på å påvirke den. Valgdeltakelsen er lav sett i forhold til antall medlemmer i den norske kirke, selv om den er markant høyere etter at kirkevalget ble samkjørt med kommunevalget. Den så langt høyeste valgdeltakelsen var i 2015, da spørsmålet om vigsel av personer av samme kjønn sto på agendaen. Da var valgdeltakelsen oppe i 16,7 %.

Etter foredraget ble det en liten kaffepause som ble fulgt av samtalen om menighetsrådets oppgaver i dag og deltakernes erfaringer med arbeidet i menighetsrådene.

Prest i Stovner kirke, Elise Gillebo holdt en liturgisk avslutning i kirkerommet.

(Referent: Sophie Lazar)