Tirsdag 20. januar 2015 kl. 19.00 i Rødtvet kirke

Professor Aud Tønnessen holdt foredraget Ingrid Bjerkås. Motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest. Foredraget var basert på Tønnessens nylig utkomne bok med samme tittel, og utfylte denne.

Det var feiringen av 50-årsjubileet i 2011 for Ingrid Bjerkås’ ordinasjon som gjorde Tønnessen interessert i henne: Var hun noe interessant, var alt egentlig sagt om henne, var hun bare en tilfeldig person i historiens strøm? Det viste seg at hun hadde en spesiell kraft, betydelig mot og var en person med svært gode formuleringer.

Ingrid Bjerkås ble født i 1901, hadde ingen kirkelig bakgrunn, mannen var revisor og hun husmor. Under krigen skrev hun bl.a. harmdirrende brev til Quisling og ble etter hvert internert på Grini et år. Etter krigen ønsket hun å gjøre noe i samfunnet og som 50-åring begynte hun å studere teologi og tok standpunkter i radikal retning. Da hun tok praktikum i 1960, var det rundt 40 kvinner som kunne søke prestetjeneste, men de lå lavt i vannet og ønsket ikke «hjelp» av den sekulære kvinnebevegelsen. Ingrid Bjerkås var mye skarpere og ble stående alene som utfordrer til det rådende regime. Hun søkte prestestillinger og ble aktivt motarbeidet – inntil hun omsider, som 60-åring, fikk kallet Berg og Torsken på Senja. Der ble hun i fire år i et usedvanlig strabasiøst arbeid, med 17 prekensteder, og hvor det var nødvendig med båt til 16. Mange opplevde henne som tilgjengelig og hun fungerte som krisehjelp. Bjerkås var pådriver for å få etablert realskole på Senja og prestegården ble til dels brukt som internat for tilreisende elever. I 1965 døde ektemannen og støtten Søren Bjerkås, og Ingrid orket ikke fortsette. Hun var likevel like engasjert og deltok i Senterpartiet og mot EF. Dessuten reiste hun mye med foredrag, også om det å være kvinnelig prest. Hun døde i 1980 og etter eget ønske ble hun begravet av Helge Hognestad og fikk lest hele 1. Kor 13 i begravelsen.

Før kaffepausen var det kunstnerisk innslag der organist Thor Henning Isachsen spilte 4 stykker av Grieg.

Etter kaffepausen var det livlig debatt. Hans Rognstad studerte sammen med Ingrid Bjerkås og bekreftet inntrykket fra foredraget: hun var spesiell i miljøet, veldig kallsbevisst og klar, men også mild, varm og vennlig. Som svar på mange spørsmål utdypet Aud Tønnessen det bildet hun hadde tegnet i foredraget. Mange av de andre kvinnelige teologene på 50/60-tallet hadde bakgrunn fra kristelige miljøer og risikerte mye om de brøt ut og søkte prestekall. Ingrid Bjerkås hadde en annen bakgrunn og alder og risikerte ikke like mye. Da hun søkte, tok Ingrid Bjerkås støyten for de andre. Hun ble også sogneprest alene, ikke i noen underordnet stilling under andre menn, og slo dermed døra helt opp. I denne forstand var hun en spydspiss. Etter Ingrid Bjerkås’ prestetjeneste endret ellers klimaet mot kvinnelige prester seg raskt over bare et tiår. Aud Tønnessen mente at det var underordningsteologien som viste seg ikke å stå sin prøve i debatten.

Til slutt var det liturgisk avslutning i kirkerommet i Rødtvet kirke ved Tone Marie Falch.